Felles ressurser: Når alle får sin del kan alle bli tilfreds

Amerikanske Elinor Ostrom fikk Nobelprisen i økonomi i 2009 for sitt arbeid med hvordan man kan administrere felles ressurser. Svært mange ressurser i et område bør etter min mening deles mellom folk som er interesserte og kan vise til en aktiv rolle.

For eksempel er historien om de engelske landeierne i Irland som lot jorda forfalle og skapte hungersnød en dramatisk historie om utvikling som kan skje. Eiere av ressurser må være aktive, eller så må andre få slippe til.

Det er mange aktuelle ressurser for deling. Jord/land, olje, beiteland, skog, strandsoner og fjorder, vilt, fisk, bær, sopp, vann til vannkraft og vanning. Det er enda flere.

ALLMENNINGER finnes overalt

Ostrom mottok Nobelprisen for sin forskning som viser viktigheten av allmenningene rundt om i verden. Arbeidet hennes med å undersøke hvordan lokalsamfunn samarbeider for å dele ressurser, går til kjernen av dagens debatter om ressursbruk, offentligheten og Jordas fremtid.

Ostrom er den første kvinnen som har blitt tildelt Nobelpris i økonomi.

Det finnes ingen "Tragedy of The Commons", og det er feil historieforståelse

Ostrom mener at "tragedien" i slike situasjoner ikke er uunngåelig, slik rådende mening var før. Hun trodde i stedet, hvis brukerne av ressursen bestemmer seg for å samarbeide med hverandre, overvåke hverandres bruk av ressursen og håndheve regler for å administrere den kan de unngå "tragedien". Mengder av praksis viser at dette er sant.

Det er et voldsomt pluss å dele, alle har fordeler som bør gjelde for alle felles ressurser

Ostroms arbeid svarer derfor effektivt på gamle teorier om "Tragedy of the Commons", som har blitt tolket til å bety at privat eiendom er det eneste middelet for å beskytte begrensede ressurser fra ruin eller utarming. Hun har dokumentert mange steder rundt om i verden hvordan samfunn finner måter å styre allmenningen for å sikre dens overlevelse for brukernes behov og fremtidige generasjoner. Allmenninger brukt som en felles ressurs er til glede for alle, for de kan brukes effektivt og lønnsomt til alle tider.

Mange gode praktiske studier gjennomført

Et eksempel på nyttig bruk av en allmenning var feltforskningen hennes i en sveitsisk landsby der bønder pleier private tomter for avlinger, men deler en felles eng for å beite kyrne sine. Selv om dette ville virke som en perfekt modell for å bevise tragedie-of-the-commons-teorien, oppdaget Ostrom at det i virkeligheten ikke var noen problemer med overbeiting. Det er på grunn av en felles avtale blant landsbyboere om at de ikke har lov til å beite flere kyr på enga enn de kan ta vare på over vinteren – en regel som dateres tilbake til 1517. Ostrom har dokumentert lignende effektive eksempler på å «styre allmenningen» i sin forskning i Kenya, Guatemala, Nepal, Tyrkia og Los Angeles.

Basert på hennes omfattende arbeid, tilbyr Ostrom 8 prinsipper for hvordan fellesressurser kan styres bærekraftig og rettferdig i et fellesskap.

Ostroms 8 prinsipper for å administrere et fellesområde

1. Definer klare gruppegrenser.

2. Tilpass regler for bruk av fellesgoder til lokale behov og forhold.

3. Sørg for at de som berøres av reglene kan være med på å endre reglene.

4. Sørg for at fellesskapets medlemmers rettigheter til å lage regler respekteres av eksterne myndigheter.

5. Utvikle et system, utført av fellesskapsmedlemmer, for å overvåke medlemmenes oppførsel.

6. Bruk graderte sanksjoner for regelbrudd.

7. Gi tilgjengelige, rimelige midler for tvisteløsning.

8. Bygg ansvar for å styre den felles ressursen i nestede nivåer fra det laveste nivået opp til hele det sammenkoblede systemet.

Dette berører også indirekte grunnskatt/grunnrente temaet, og almenninger og felles ressurser i sin helhet bør ha regler som fremmer deling og stadig fornuftig bruk til beste for alle.

Photo by fauxels