Kreditt til andre er en naturlig rett som alle kan praktisere

Begrepet privat kreditt er i bevegelse ettersom bankene reguleres mer og mer. Tenk litt nytt nå. Husk at verdier skapes når tjenester utveksles mellom vareprodusenter og tjenesteytere. Man trenger ikke alltid penger heller.

Det er slik at staten og deres forlengede arm bankene er de eneste (nesten) som kan låne ut penger. Slik behøver det ikke være. Enhver person eller firma som har litt penger kan låne dem ut, og enhver troverdig person skal kunne få kreditt mot å jobbe det opp, eller betale siden eller gjøre opp på annen måte. Idag er alt dette helt unødvendig og forkastelig tildelt noen utvalgte. Et tungt regelsett er etablert, noen sier kvelende.

Det er blitt slik at vi med full rett kan si at det nå er pengevekslerne som styrer oss ut fra regler vi er lurt til å tro er gode og nødvendige.

• De seks største spanske bankene tjente til sammen 94,4 millioner euro daglig de seks første månedene i år.

• DNBs overskudd i hele 2024 endte på 54,9 milliarder kroner før skatt, mot 50,4 milliarder kroner året før.

Historien fra Bibelen om pengevekslerne som drives ut av tempelet er fortsatt gyldig

Det samme vil skje i dagens samfunn: Det er økende oppslutning om ideen om at pengevekslerne eller kapitaleierne må ut. De tar rotta på vanlige folk. Dagens pengesystem har spilt falitt og lever på nåde. Det fører til ubalanse, politisering, ufrihet, penge- og maktkonsentrasjoner av uhyrlige dimensjoner, og det hindrer godt og vanlig arbeid i lokalmiljøene verden rundt.

Det er på tide å begynne å tenke på alternative løsninger basert på andre prinsipper enn statlige monopoler og bank-monopoler.

Ærlig arbeid er grunnlaget for samfunnet

Målet er å stimulere utvekslingen av varer og tjenester mellom mennesker slik at alle får det de trenger. Desentralisert kreditt til alle og en mengde egenutviklede lokale valutaer er det mulige målet. Tenk hva vi kan få til dersom alle kan gi kreditt, krite eller jobbe opp varer og tjenester.

Det finnes allerede mange samarbeidsordninger

Der gir partene hverandre kreditt for leveranser av varer og tjenester, og deretter balanserer kreditten mot hverandre, eller sagt på en annen måte: de handler og så balanseres kontiene mellom alle deltakerne i handelssystemet. Dette er kanskje uvante tanker for mange, men systemet finnes i bruk mange steder i verden i dag. Klarering og balansering av kontoer er kjent teknikk som lett kan tas i bruk igjen for alle.

Banker og forsikringsselskaper bruker slik klarering i dag og har gjort det i flere hundre år.

Alle grupper eller personer som har krav mot hverandre kan bruke denne teknikken og de kan bruke den uten medvirkning fra bankene eller bruk av penger. Klarering eller balansering er prosessen med å balansere partenes krav mot hverandre, slik som bankene i dag gjør med sjekker og forsikringsselskapene gjør med skadekrav fra mange selskapers motparter.

Vi trenger ikke bankene slik de er i dag

Mange aktører kan delta og kompleksiteten øker med antall deltakere, men prosessene er de samme. Under prosessen dannes en virtuell pool der man utligner partenes andel mot hverandre. Alle kan gjøre dette selv, og vi trenger ikke bankene. Overskudd eller underskudd i en slik klarering eller balansering kan flyttes til neste periode. Størrelsen på maksimum underskudd eller overskudd en deltaker kan ha må fastsettes. Renter kan forsvinne, for alle parter er aktive i utvekslingen av varene og tjenestene, og de gjør en jobb for hverandre.

All velstand kommer fra arbeidet vi gjør for hverandre

Varer og tjenester betaler alltid for andre varer og tjenester. Det er opprinnelsen til penger, og det er fremdeles slik økonomien i et område i det vesentlige blir god eller dårlig. Med god utvikling av ressurser, forbruk innen rammen av tilgjengelige ressurser og mange deltakere i prosessene kan velstanden bli bra.

Våre banker tror de er slike kredittklareringsinstitusjoner, men de later som penger er en ting som de låner ut til deg mot renter. Det de har gjort er å gi litt av vår kollektive kreditt til låntakeren og dette krever de renter for. En gruppe handlende kan gjøre akkurat dette selv uten rente og med egne kriterier, og det kan gjelde alle typer varer og tjenester i alle typer omsetningsledd.

Praktisk tilpasning er alt som trengs i en ny ordning

Grensen for underskudd på en konto settes i forhold til en praktisk målbar verdi. Noen ønsker periodisk avslutning av kontoen, men dette er vanligvis ikke noe krav når alt fungerer; og har med tillit å gjøre. Alternativt kan kontoene nullstilles med lokal valuta eller andeler i eiendom eller varer. Har man aktiv handel i alle konti og tilstrekkelige tiltak for å forebygge ubalanse trengs ikke oppgjør.

Et viktig prinsipp er at gjensidighet må sikres, at alle gjør opp for seg og handler like mye over tid. Ingen kan heller forlate systemet uten å gjøre opp for seg, og det må finnes et felles ansvar i gruppen slik at man deler risikoen for svikt hos noen mellom seg. Dette kan gjøres ved å etablere en låne- eller forsikringsreserve der alle bidrar.

Tenk gjennom dette, her ser vi at andre løsninger finnes enn det vi har, kanskje kan vi greie å fjerne noen mellommenn her og der, og få mer effektive og mindre kostbare systemer.

Ta tilbake kredittfellesskapet og kast ut pengekremmerne

En gjensidig kreditt-utlignings eller balanserings forening kan ta kredittfellesskapet tilbake fra monopol-kontrollen som staten og bankene i dag i praksis har i fellesskap basert på et påstått monopol gitt i lov. Bankenes rett til monopolistisk kredittvurdering og kredittgiving er ikke selvsagt for den kan tas bort og i prinsippet gis tilbake til alle.

Praktiske og virksomme ordninger som et alternativ til banksystemet finnes. Kort nevnes WIR, microfinansiering, LETS, Green dollars i USA og Wairarapa Green dollars i New Zealand.

Politisk motstand mot slik fornuftig omlegging er ventet, men tankene om de nye systemene er i ferd med å modnes. Pengekremmerne er mellommenn som bare tenker på seg selv og vi kan greie oss uten dem.

Nye tanker om samfunnets økonomi må spilles inn.

"Formue" setter lys på privat kreditt i den nye økonomien

Bilde ved Sora