Alle - du også - kan låne penger fra og til hvem de vil
Kreditt er en naturlig rett som alle skal kunne praktisere
Den norske stat har monopol på å skape penger i Norge. Slik behøver det ikke være. I mange land har man parallelle systemer styrt av grupper av innbyggere.
Norge er staten som har hatt god velferd, og her er et forslag til et nytt velferdsgode: Alle norske innbyggere får den kreditt de ønsker til sin virksomhet, sin allmenn bolig og den utdannelse de ønsker. Ordningen er garantert av staten, og bør være helt eller delvis rentefri. Samtidig bør det finnes jobbgarantiordninger for alle, også den bekostet av staten. Av historiske grunner kaller vi fellesskapet for staten, men det er et belastet ord styrt av makt - vi burde bruke ordet fellesskapet. Husk at i Norge er vi alle med i fellesskapet.
Samfunnet har en innebygget kredittmulighet som alle bør få tilgang til
Begrepet privat kreditt er i bevegelse. Det er mange rike folk i verden som kan låne ut penger, kanskje du også.
Tenk litt nytt nå. Husk at verdier skapes når tjenester utveksles mellom vareprodusenter og tjenesteytere. Man trenger ikke alltid penger heller, kreditt er det som skal til. Det krever tillit som basis - tillitsfulle mennesker, det tillitsfulle samfunn, mennesker som leverer og forbruker på en balansert måte.
Det er slik at bankene dominerer norsk utlånsvirksomhet. Slik behøver det ikke være. Enhver person eller firma som har litt penger kan låne dem ut, og enhver troverdig person skal kunne få kreditt mot å jobbe det opp, eller betale siden eller gjøre opp på annen måte. Velstanden øker for grupper i samfunnet, det er mange som har penger mellom hendene, og kan låne dem ut.
Det er på tide å gi bankene konkurranse gjennom "private credit". Nye kilder er kommet på markedet, nye organisatorer og interessen er økende. Bankene soper inn penger - med minimal risikotaking og regler som alltid sikrer banken. Det er blitt slik at vi med full rett kan si at det nå er pengevekslerne som styrer oss ut fra regler som reduserer bankenes risiko til nesten ingenting. Er bankene de moderne pengevekslerne?
De seks største spanske bankene tjente til sammen 94,4 millioner euro daglig de seks første månedene i år.
DNBs overskudd i hele 2024 endte på 54,9 milliarder kroner før skatt, mot 50,4 milliarder kroner året før.
Historien fra Bibelen om pengevekslerne som drives ut av tempelet er fortsatt gyldig
Det samme vil kunne skje i dagens samfunn: Det er økende oppslutning om ideen om at pengevekslerne, de store kapitaleierne må ut, og vanlige folk må få mulighet til i større grad å delta i utlån. Dagens pengesystem fører til store konsentrasjoner på lånesiden. Det fører til ubalanse, komplisert regelverk, penge- og maktkonsentrasjoner, og det hindrer godt og vanlig arbeid i lokalmiljøene verden rundt.
Det er på tide å begynne å tenke på alternative løsninger basert på andre prinsipper enn bank-monopoler. Vi trenger nye og bredere aktører som kan sørge for at tilgangen på lån fra vanlige kilder blir mulig, og at fortjenesten kan finne bredere veier til flere låntakere.
Ærlig arbeid er grunnlaget for samfunnet
Målet er å stimulere utvekslingen av varer og tjenester mellom mennesker slik at alle får det de trenger. Desentralisert kreditt til alle og en mengde egenutviklede lokale valutaer er det mulige målet. Tenk hva vi kan få til dersom alle kan gi kreditt, krite eller jobbe opp varer og tjenester.
Det finnes allerede mange samarbeidsordninger for kreditt og private lån
Partene gir hverandre kreditt for leveranser av varer og tjenester, og deretter balanserer de kreditten mot hverandre, eller sagt på en annen måte: de handler og så balanseres kontiene mellom alle deltakerne i handelssystemet. Dette er kanskje uvante tanker for mange, men systemet finnes i bruk mange steder i verden i dag. Klarering og balansering av kontoer er kjent teknikk som lett kan tas i bruk igjen for alle.
Banker og forsikringsselskaper bruker slik klarering i dag og har gjort det i flere hundre år.
Alle grupper eller personer som har krav mot hverandre kan bruke denne teknikken og de kan bruke den uten medvirkning fra bankene eller bruk av penger. Klarering eller balansering er prosessen med å balansere partenes krav mot hverandre, slik som bankene i dag gjør med sjekker og forsikringsselskapene gjør med skadekrav fra mange selskapers motparter.
Vi trenger ikke bankene slik de er i dag
Mange aktører kan delta og kompleksiteten øker med antall deltakere, men prosessene er de samme. Under prosessen dannes en virtuell pool der man utligner partenes andel mot hverandre. Alle kan gjøre dette selv, og vi trenger ikke bankene. Overskudd eller underskudd i en slik klarering eller balansering kan flyttes til neste periode. Størrelsen på maksimum underskudd eller overskudd en deltaker kan ha må fastsettes. Renter kan forsvinne, for alle parter er aktive i utvekslingen av varene og tjenestene, og de gjør en jobb for hverandre.
All velstand kommer fra arbeidet vi gjør for hverandre
Varer og tjenester betaler alltid for andre varer og tjenester. Det er opprinnelsen til penger, og det er fremdeles slik økonomien i et område i det vesentlige blir god eller dårlig. Med god utvikling av ressurser, forbruk innen rammen av tilgjengelige ressurser og mange deltakere i prosessene kan velstanden bli bra, og alle kan delta. Dette er egentlig den opprinnelige kapitalismen, der alle kan delta i verdiskaping.
Våre er ikke slike kredittklareringsinstitusjoner, og de låneer ut penger til deg mot renter. Det de har gjort er å gi litt av vår kollektive kreditt til låntakeren og dette krever de renter for. En gruppe handlende kan gjøre akkurat dette selv uten rente og med egne kriterier, og det kan gjelde alle typer varer og tjenester i alle typer omsetningsledd.
Praktisk tilpasning er alt som trengs i en ny ordning
Grensen for underskudd på en konto settes i forhold til en praktisk målbar verdi. Noen ønsker periodisk avslutning av kontoen, men dette er vanligvis ikke noe krav når alt fungerer; og har med tillit å gjøre. Alternativt kan kontoene nullstilles med lokal valuta eller andeler i eiendom, varer eller tjenester. Har man aktiv handel i alle konti og tilstrekkelige tiltak for å forebygge ubalanse trengs ikke oppgjør.
Et viktig prinsipp er at gjensidighet må sikres, at alle gjør opp for seg og handler like mye over tid. Ingen kan heller forlate systemet uten å gjøre opp for seg, og det må finnes et felles ansvar i gruppen slik at man deler risikoen for svikt hos noen blant deltakerne. Dette kan gjøres ved å etablere en låne- eller forsikringsreserve der alle bidrar.
Tenk gjennom dette, her ser vi at andre løsninger finnes enn det vi har, kanskje kan vi greie å fjerne noen mellommenn her og der, og få mer effektive og mindre kostbare systemer.
Ta tilbake kredittfellesskapet og kast ut pengekremmerne
En gjensidig kreditt-utlignings eller balanserings forening kan ta kredittfellesskapet tilbake fra monopol-kontrollen som staten og bankene i dag i praksis har i fellesskap basert på regler gitt i lov. Bankenes rett til monopolistisk kredittvurdering og kredittgiving er ikke selvsagt for den kan tas bort og i prinsippet gis tilbake til alle.
Praktiske og virksomme ordninger som et alternativ til banksystemet finnes. Kort nevnes WIR, microfinansiering, LETS, Green dollars i USA og Wairarapa Green dollars i New Zealand.
Politisk motstand mot slik fornuftig omlegging er vanlig, men tankene om de nye systemene er i ferd med å modnes. Pengekremmerne er mellommenn som bare tenker på seg selv og vi kan greie oss uten dem.
Nye tanker om samfunnets økonomi må spilles inn.
"Formue" setter lys på privat kreditt i den nye økonomien
Bilde ved Sora