Nå er vi kommet dit at vi kan ha tillit til kjernekraft
Kjerneenergi kan trygt brukes - kjernekraft er svaret på karbonfri energi
Hos tannlegen blir du bestrålt mye mer enn du blir ved å jobbe i et atomkraftverk. Denne strålingen er ikke farlig, verken for deg eller tannlegen din. Det er på tide å gjøre atomkraft mindre mystisk, truende og mindre farlig.
Stråling fra atom/kjernekraftverk er ikke så farlig som vi praktiserer, og stråling finnes overalt. Med aksept av vitenskapelige bevis kan vi erstatte den tradisjonelle sikkerheten innen radioaktivitet og stråling med mye høyere tåleverdier. Det er all grunn til å ta godt i mot kjernekraft og ingen gode grunner til å si nei. Våre kropper har systemer som verner oss mot stråling i det daglige, og høye doser stråling brukes i medisin til stor nytte. Det har ikke forekommet alvorlige ulykker på grunn av stråling, kanskje Tsjernobyl er den eneste, men ikke Fukushima eller Three Mile Island.
Dagens sikkerhetsregler kommer fra en tid der fobier fikk råde, men nå må vitenskapen få komme til. Da kan vi få billig karbonfri elektrisitet. Vitenskapen er ikke blind, det går framover hele tiden - ta i bruk det vi vet, få bort fobiene.
Kjerne kraft en ideell kraftkilde, men historisk sett kommet skjevt ut i verden
Fryktelige historier om ødeleggelse er kommet fram. Atombomber har hatt fokus i over 70 år, spredning av atombomber er ennå et stort politisk tema. Radioaktivitet og atomstråling fremstilles som svært farlig og kan lede til verdens undergang. Fakta er annnerledes, og våre problemer innen klimaforandring, vannforsyning i tørre deler av verden, mat og elektrisk strøm samt sosial stabilitet kunne vært løst med bruk av kjernekraft.
Mennesket har tidligere tatt kontroll over sine prosesser i verden ved hjelp av flere energiformer - nå kommer kjernekraft
Ild var det første med brenning av ved, senere kom kraft fra dyr og slaver, så vann- og vind-kraft med møller. Den store endringen kom på 1800-tallet med fossile brensler kull, olje og gass. Da ble livet på Jorda transformert for de som hadde slikt brensel. Men I 2015 ble det bestemt at fossile brensler skulle fases ut. Siden den gang har vi hatt et energikaos mens vi prøver å få til en overgang til fossilfri energi med moderne vindmøller og solceller. Dette er under utvikling, men kraften fra disse er sterkt intermitterende - tar pause i lange perioder - og nye systemer må bygges opp. Vi har nå mange uløste, kanskje uløselige problemer som følge av dette.
Men det finnes en tilgjengelig energiform som kan løse alle våre problemer, og gi tilstrekkelig energi for all framtid - kjernekraft, atomkraft kan bli vår primære kraftkilde. Sekundære kilder som batterier, hydrogen, ammoniakk kan vi se på senere. Problemet er at mange vet lite om kjernekraft, atomkraft og hva den kan gjøre.
Atomkraft har en stygg historie basert på bomber
Atomkraft forbindes med krig og bomber. Voldsomme konvensjonelle bomber ble brukt under krigen 1940-45, og krigen ble avsluttet med enorme atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Det kommer som en overraskelse på mange at kjernestråling ikke betyr noe for effekten av en atombombe. Den lager enormt trykk og stor varme i kilometers omkrets. Radioaktiv stråling er ikke del av effekten.
Stråling har vært et hovedtema innen kjernefysikk i over 120 år
Marie Curie og andre oppdaget effekten av stråling. Stråling brukes i dag til mange formål i medisin og industri via kontrollert stråling og isotoper og mer. Strålebehandling av kreft med svære doser brukes til å helbrede, og radioaktive substanser innsatt i kroppen brukes som indikatorer og merker.
Helt siden 1934 har det vært enighet om sikker dose på 0.2 røntgen per dag, med moderne enheter 2 milligray eller millisievert. Ingen er blitt skadet av slike doser. Det er mye som oppdages om stråling i vår tid, og en av disse er at kroppen har kontroll- og reparasjonsmekanismer som trer i funksjon ved stråling.
Men rundt 1955 gikk det galt med atomkraften
Frykten for stråling og atombomber fikk styre og gjemte bort fordelene med atomkraft. Den kalde krigen gjorde atombomber til tema, og med det fokus på stråling. Det het at strålingen kunne gi alle slags genetiske effekter, som deformasjoner, nye skapninger. Det endte med regler som er altfor strenge, og som man nå ser på på nytt. Dagens regler er basert på et føre-var prinsipp og trenger gjennomgang. Organet ICRP som bestemmer via FN har også fått kritikk for alt for lave sikre verdier. Vitenskapen må åpnes opp, og vitenskapsbaserte praktiske verdier og tester tas i bruk.
Under radioterapi I kreftbehandling brukes doser på omkring 1000 milligray hver dag i mange uker. Denne svære dosen tåler vevet - det viser at dagens godkjente generelle stråledoser bør revurderes.
Ta kjernekraft atomkraft stråling inn i skolen
Skoleverket trenger undervisning om stråling og radioaktivitet for alle elever. Da kan de lære å se hvordan kjerneenergi er sammenlignet med andre former for energi for utslipp av klimagasser, sikkerhet, tilgjengelighet, driftsstabilitet, miljøvennlighet. Elevene kan så gå hjem og fortelle foreldrene sine om kjerne-energi og og overbevise dem om at kjernekraft er et godt valg for samfunnet.