Artikler > Natur

ESG: Klimatiltak ny forutsetning for å få lån

Av Einar Eldøy 19.12.2022

Veien til lån er godkjente klimatiltak

Nå blir det alvor, for ESG stiger til værs. ESG er finanspakken initialisert av World Economic Forum WEF omkring år 2000 som skal få slutt på investeringer i fossil energi som olje, kull og gass. Denne industrien skal legges ned. Over 130 land har sagt ja til ESG, og det betyr til å ha netto null som mål for utslipp av klimagasser innen 2050. Alle bankene i Norge er med, og alle de store bankene i de fleste vestlige land. Det er formelt FN som fronter ESG Environmental Societal Governmental.

Mange av våre små firmaer vil få problemer med å omstille til netto null

ESG og høy strømpris koblet med inflasjon kan føre til at de blir lagt ned eller kjøpt opp av de store gruppene og konsernene. De som jobber i industrier som er relatert til kull, olje, transport og tilhørende virksomhet skal jo bort eller legge om hele driften, og risikerer å tape penger og forsvinne. Alt dette er veldig krevende for alle.

At den norske stat nå inviterer til store investeringer i offshore olje- og gass-industri er en underlig sak. Det er jo akkurat helt i mot vedtatte ESG- prinsipper. Det er jo mot ESG-tanken å støtte slike investeringer.

Nå vil de som låner ut penger ta grep og øke presset for å komme til netto null

De vil kreve klimatiltak fra alle låntakere: det blir ingen lån uten klimatiltak. Finansnæringen vil ha mer fart i arbeidet med klima. Lånerisiko og klimarisiko henger sammen, og de som ikke greier å gjennomføre klimatiltak vil havne bakerst i lånekøen, kanskje bli straffet med bøter.

Finansmakta er grønn nå

Bankene vil bruke ESG i klimasaken og sin finansielle makt for å gjøre verden grønn slik de ønsker det. Her kan det være en mulighet for de store investorene i verden å gjøre vei i vellinga, røske opp i saken. Her kan Støre henge seg på, og velte penger ut over verden med det norske Oljefondet på snart 15.000 milliarder (OBS!) Norge kan gjøre verden grønn i en fart. Det er historisk sus over en slik tanke. Verdens største investeringsselskap Blackrock med Larry Fink i spissen venter spent på nordmennene. Sammen kan de flytte fjell i klimasaken.

Finansfirmaer stiller krav om klimakontroll før lån

Firmaer innen bank, forsikring, store fond vil fra nå alltid sjekke klimarisikoen når de vurderer å gi lån. Målet er at alle låntakere skal bli kullstoff nøytrale, og da må det investeres i grønn virksomhet, og bankene vil presse fram det. Netto null kalles den store visjonen, drømmen om en grønn verden uten klimagasser, og de som får vekk kullstoff får lån. ESG er det grønne verktøyet.

Det ventes også at børsmyndighetene i flere land vil komme med krav til hvilke opplysninger børsnoterte firmaer må gi om hva de gjør for å redusere sin klimarisiko. Ingen børsnotering uten godt arbeid med klimaet.

Hvem styrer klimasaken egentlig

Men det er en hake. Det er svært uklart hvordan prosessene rundt beslutninger som dette er: Hvem bestemmer dette, hvor gjelder det, hva har de konkret bestemt, hvilken autoritet har de, hvem skal gjennomføre arbeidet eller ikke, og hvor forpliktende er beslutningene. Det store amerikanske investeringsselskapet Vanguard har trukket seg fra ESG arbeidet.

Verktøyene mangler. Det er ikke klart hvordan man skal måle klimagass utslipp, telle de tiltak man har planglagt og gjennomført, rapportere resultater og effekter for kunder og leverandører. Dette er komplisert med mange uklare saker.

Netto null er ikke billig eller lett

Det vil kreve store investeringer, i praksis store lån, så bedriftene kan skaffe det utstyret som trengs. Mye av investeringene er usikre og kan gi dårlig lønnsomhet. Mye er nytt og ukjent, og firmaene må lære hvordan de skal gå fram. Vi går inn i en tid med store omstillinger som koster store penger og øker bedriftenes kostnader. Det kan bli vanskelig å finne ut hvordan man skal komme til netto null, og i mens går tida.

Lykke til med klimaarbeidet.

Photo by Thirdman