Naturen skaper oss - å realisere mulighetene må individer gjøre selv - lær om Gurdjieffs fjerde vei

Gurdjieff sa: "Naturen utvikler oss bare til et visst punkt og etterlater oss så uferdige, akkurat som den skaper hvete, men ikke brød, melk, men ikke smør, druer, men ikke vin."

Denne uttalelsen antyder at mens naturen gir grunnlaget for vekst og utvikling, er det til syvende og sist opp til enkeltpersoner å ta disse materialene og lage noe av seg selv. Akkurat som hvete må bearbeides til brød, melk til smør og druer til vin, må folk ta evnene og potensialet som er gitt dem av naturen og forme dem til noe nyttig og meningsfylt. Denne ideen antyder at prosessen med å bli fullt ut realisert og selvaktualisert ikke er noe som naturen fullfører på egen hånd, men snarere noe som individer aktivt må jobbe mot.

Dette handler om Gurdjieffs filosofi den fjerde veien - THE WORK

Sitatet over er et eksempel på Gurdjieffs filosofi, spesifikt hans konsept om "den fjerde veien." Gurdjieff mente at tradisjonelle åndelige veier, som fakirens, munkens eller yogiens, ikke var egnet for moderne mennesker. I stedet foreslo han en "fjerde vei" som fokuserte på selvutvikling gjennom praktisk arbeid med seg selv, snarere enn gjennom tradisjonell religiøs eller åndelig praksis. Han mente at mennesker er født «sovende» og må aktivt jobbe for å våkne og bli mer selvbevisste. Dette inkluderer å forstå egne begrensninger og potensiale, og å ta ansvar for egen vekst og utvikling. Sammenligningen med hvete, melk og druer er en analogi for selvets råmaterialer, som må transformeres gjennom selvarbeid for å bli fullt ut realisert.

Arbeidet er basert på selvobservasjon og selvbevissthet

Gurdjieff mente at egeninnsats var nødvendig for selvutvikling, først og fremst fokusert på selvobservasjon og selvbevissthet. Dette inkluderer å bli bevisst på egne tanker, følelser og handlinger, samt å forstå egne begrensninger og potensiale. Det inkluderer også å utvikle et mer objektivt perspektiv på seg selv, i stedet for å bli fanget av sin egen subjektive opplevelse.

Et annet viktig aspekt ved dette arbeidet er utvikling av viljestyrke og selvdisiplin. Dette betyr å lære å kontrollere sine tanker, følelser og handlinger, i stedet for å bli kontrollert av dem. Det betyr også å ta ansvar for egen vekst og utvikling, fremfor å stole på eksterne faktorer eller autoritetspersoner.

Bred praksis

Gurdjieffs undervisning inkluderer også mange praksiser som kan føre til utvikling av slike evner, som studiet av hellig dans og musikk, selverindring, selvobservasjon og studiet av hellige tekster.

Samlet sett er Gurdjieffs fjerde vei en helhetlig tilnærming til selvutvikling som understreker behovet for at individer aktivt jobber med seg selv for å bli mer selvbevisst, selvrealisert og i kontroll over sine egne liv.

Alle er født med denne vanskelighetwn - det er opp til deg selv å løse denne vanskeligheten

Ja, det er et av nøkkelprinsippene i Gurdjieffs Fourth Way-filosofi. Han mente at individer er ansvarlige for sin egen vekst og utvikling, og at det er opp til hver person å ta grunnlaget fra sin egen natur og transformere dem til noe meningsfylt og nyttig. Han avviste ideen om at åndelig vekst og selvrealisering kan oppnås gjennom ytre midler, som å følge en religion eller stole på en guru eller åndelig leder. I stedet understreket han viktigheten av selvtillit og personlig ansvar i jakten på selvutvikling.

Gurdjieffs fjerde vei er en selvstyrt vei for indre arbeid som krever disiplin, selvbevissthet og en vilje til å møte sine egne begrensninger og svakheter. Han lærte at prosessen med selvutvikling ikke er lett, og at den krever mye innsats og besluttsomhet, men at det til syvende og sist er verdt det, da det fører til en større følelse av selvbevissthet, oppfyllelse og kontroll over ens eget liv.

Biografi om Gurdjieff

George Ivanovich Gurdjieff var en gresk-armensk mystiker, filosof, åndelig lærer og komponist av armensk og gresk avstamning. Han ble født i 1866 i Alexandrapol (nå Gyumri), Armenia, i det russiske imperiet. Hans tidlige liv er innhyllet i mystikk, og det er mange motstridende beretninger om hans bakgrunn og utdannelse.

Gurdjieff hevdet å ha reist mye i Sentral-Asia, Midtøsten og India, hvor han studerte med forskjellige åndelige lærere og lærte forskjellige åndelige praksiser. Han hevdet også å ha studert med sufiene i det nære østen, yogiene i India og lamaene i Tibet, og at han var medlem av et hemmelig brorskap av åndelige adepter.

Gurdjieff begynte å undervise i Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Han tiltrakk seg først en liten gruppe følgere.

Gurdjieff hevdet å ha reist mye i Sentral-Asia, Midtøsten og India, hvor han studerte med forskjellige åndelige lærere og lærte forskjellige åndelige praksiser. Han hevdet også å ha studert med sufiene i det nære østen, yogiene i India og lamaene i Tibet, og at han var medlem av et hemmelig brorskap av åndelige adepter.

Gurdjieff begynte å undervise i Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Han tiltrakk seg opprinnelig en liten gruppe tilhengere, hvorav mange var kunstnere og intellektuelle. I årene som fulgte etablerte han en skole for åndelig utvikling, som han kalte «Verket», og begynte å undervise i forskjellige deler av Europa og Russland.

Under den russiske revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen ble Gurdjieff og hans tilhengere tvunget til å flykte fra Russland. De slo seg til slutt ned i Frankrike, hvor Gurdjieff etablerte Institute for the Harmonious Development of Man, en skole for å studere og praktisere hans lære.

Gurdjieffs lære var i stor grad basert på ideen om at menneskets evner er latente og må aktiviseres av en selv

Menneskene må våkne for å oppnå ekte selvbevissthet og åndelig vekst. Han lærte at sann åndelig utvikling er en prosess med selvtransformasjon, og at den krever en kombinasjon av indre arbeid, selvobservasjon og praktiske teknikker for å utvikle viljen og selvdisiplinen.

Gurdjieff døde i 1949, men hans lære og arv fortsetter å bli studert og praktisert av en liten, men dedikert gruppe tilhengere. Noen av hans mest kjente studenter inkluderer P.D. Ouspensky, Maurice Nicoll og J.G. Bennett. Hans lære har også vist seg å ha påvirket andre åndelige bevegelser og personlig utviklingslære som Human Potential Movement, så vel som mange selvhjelpsbøker og personlig utviklingsmetoder.

Gurdjieff-bevegelsen i dag

Gurdjieff-bevegelsen, også kjent som «The Work», fortsetter å ha en liten, men dedikert tilhengerskare i dag. Det er flere organisasjoner og grupper rundt om i verden som fremmer og underviser i Gurdjieffs lære, og det er også mange individuelle utøvere som studerer og anvender ideene hans i sine egne liv.

Gurdjieffs lære har blitt gitt videre gjennom en linje av lærere, som var hans elever og fortsatte å undervise etter Gurdjieffs død i 1949. Disse lærerne, inkludert Jeanne de Salzmann, som var en direkte student av Gurdjieff, har etablert organisasjoner og grupper for å fortsette overføring av hans arbeid.

Noen av disse organisasjonene, som Gurdjieff Foundation, tilbyr klasser, workshops og retreater som fokuserer på Gurdjieffs lære og praksis, som selvobservasjon, bevegelsesøvelser og gruppearbeid. Andre, som Gurdjieff Society, fokuserer på å gi et fellesskap for de som er interessert i å studere og praktisere arbeidet.

Totalt sett er Gurdjieff-bevegelsen relativt liten og ikke like kjent som noen andre åndelige eller personlige utviklingsbevegelser. Den fortsetter å tiltrekke seg en dedikert tilhengerskare av individer som finner verdi i Gurdjieffs lære. Bevegelsens fokus er på indre arbeid, selvinnsikt og selvutvikling, og den er ikke like fokusert på å øke antall følgere eller skape en institusjon.

Photo by Following NYC