Opp med øynene og gjør klart mentalt og praktisk for det som kan skje

Et hypotetisk amerikansk angrep på Russland fra norsk territorium er et svært sensitivt og spekulativt tema. Det er viktig å understreke at Norge er medlem av NATO, og amerikansk militær aktivitet i Norge er i tråd med Norges forpliktelser innen alliansen. Norge har også en balansepolitikk som søker å unngå provokasjoner i sitt forhold til Russland, og har flere kontaktpunkter med Russland.

I tillegg er det viktig å ta med at USA på selvstendig grunnlag har egne baser i Norge. Omfanget av hva de kan gjøre der er uklart for meg, men antakelig har de stort handlingsrom. Norsk territorium kan ut fra flere vurderinger som ikke er våre egne bli brukt i en konflikt, frivillig eller under press.

Et mulig scenario med et amerikansk angrep på Russland fra Norge kunne inkludere:

1. Luftangrep:

• Flybaser: Norge har flere strategiske militære flybaser, som Ørland hovedflystasjon og Evenes flystasjon, som kan brukes til å operere F-35 kampfly.
• Langdistanse missiler: USA kunne potensielt bruke fly med langtrekkende missiler (som Tomahawk) fra norsk luftrom.
• Bruk av droner: Angrep mot Russland fra dronebaser i Norge

2. Maritime operasjoner:

• Ubåter og flåtestyrker: Norske og amerikanske marinefartøy, inkludert atomubåter, kunne operere i Barentshavet for å slå mot russiske mål nær Kola-halvøya, som huser store deler av Russlands strategiske ubåtflåte.
• Overflatefartøy: Amerikanske destroyere og kryssere stasjonert i norske farvann kunne bidra med langdistanse-missilangrep.

3. Landstyrker:

• Preposisjonerte styrker: USA har lagret utstyr for marinekorpset i Norge (bl.a. i underjordiske lagre i Trøndelag). Disse kan muliggjøre hurtig deployering av amerikanske styrker i regionen.
• Spesialstyrker: Amerikanske spesialstyrker, i samarbeid med norske, kan utføre operasjoner bak fiendens linjer.

4. Cyberangrep og elektronisk krigføring:

• Norge, med tilgang til amerikansk teknologi, kunne bidra til cyberoperasjoner eller elektronisk krigføring for å deaktivere russiske forsvarssystemer.

5. Satellittovervåkning og etterretning:

• Norge har avanserte radar- og overvåkingssystemer som Globus-radaren i Vardø, som kan brukes til å samle inn informasjon om russisk aktivitet.

Mulige russiske motreaksjoner:

Et angrep fra norsk territorium ville sannsynligvis utløse alvorlige russiske mottiltak, inkludert:

• Missilangrep mot norske baser.
• Hybridkrigføring: Cyberangrep, desinformasjon og sabotasje i Norge.
• Militære motangrep mot NATOs styrker og infrastrukturen i Nordområdene.

Politisk kontekst er at Norge kommer i press mellom stormaktene

Et slikt scenario ville være ekstremt destabiliserende og sannsynligvis eskalere til en bredere konflikt mellom NATO og Russland. Det ville også ha alvorlige konsekvenser for Norges sikkerhet, da landet ligger i en nøkkelposisjon mellom stormaktene. Norge mister i praksis kontroll over sin egen situasjon.

Norge bør snarest etablere en plan B for et slikt scenario

Det er fornuftig for ethvert land, inkludert Norge, å ha en beredskapsplan for ulike typer kriser og konfliktscenarier, inkludert de mest usannsynlige. Selv om sannsynligheten for et amerikansk angrep på Russland fra norsk territorium er svært lav, er det likevel verdt å forberede seg på hvordan Norge kan navigere i en konflikt mellom stormakter, gitt Norges geostrategiske posisjon.

Hvorfor Norge bør være forberedt:

1. Geografisk plassering: Norge grenser til Russland, og Nordområdene er strategisk viktige for både NATO og Russland. Kina er også interessert i området - ref. planene om BRI.
2. NATO-medlemskap: Som medlem av NATO har Norge forpliktelser, men det kan også innebære at norsk territorium blir brukt i en konflikt, frivillig eller under press.
3. Russlands respons: Et angrep fra norsk territorium, selv uten norsk initiativ, kan føre til gjengjeldelse mot Norge.
4. Hybrid trusselbilde: Konflikter utkjempes ikke bare med konvensjonelle våpen, men også gjennom cyberangrep, desinformasjon og økonomisk press.

Hva kan en plan B innebære?

1. Diplomatiske initiativer:

   • Sikre kanaler med både NATO-allierte og Russland for å redusere spenninger og unngå misforståelser.
   • Opprettholde dialog med Russland, spesielt om situasjonen i nord.

2. Forsvarsstrategi:

   • Styrke det nasjonale forsvaret, inkludert luftforsvar, kystforsvar og cyberforsvar.
   • Investere i forsvar som kan håndtere asymmetriske trusler, som sabotasje og hybride angrep.
   • Økt beredskap i Nord-Norge, hvor en potensiell konflikt mest sannsynlig ville manifestere seg.

3. Sivil beredskap:

   • Sikre kritisk infrastruktur, som energiforsyning, transport og kommunikasjon, mot angrep.
   • Forberede befolkningen på potensielle krisesituasjoner gjennom informasjonskampanjer og øvelser.
   • Bygge opp lagre av nødvendige ressurser som mat, drivstoff og medisiner.

4. Selvstendighet i krisehåndtering:

   • Sørge for at Norge har selvstendige beslutningsprosesser i en krisesituasjon, selv som NATO-medlem.
   • Ha en strategi for å minimere risikoen for å bli dratt inn i stormaktskonflikter.

5. Hybride tiltak:

   • Utvikle en robust cyberforsvarsstrategi for å beskytte kritisk infrastruktur og militære systemer.
   • Ha et aktivt program for å bekjempe desinformasjon og påvirkningsoperasjoner.

Balanse mellom allianse og selvstendighet:

Norges posisjon som NATO-medlem gir viktige sikkerhetsgarantier, men det er også viktig å unngå at norsk territorium blir en utløser for konflikt. Norge har tradisjonelt forsøkt å balansere sitt forhold til NATO og Russland ved å blant annet begrense stasjoneringen av utenlandske styrker i fredstid, en politikk som bør vurderes og oppdateres i lys av dagens sikkerhetssituasjon.

Konklusjon:

Selv om scenariet er noe usannsynlig, bør Norge forberede seg på å kunne håndtere konsekvensene av en eventuell konflikt i våre nærområder. En slik plan bør fokusere på å ivareta nasjonal suverenitet, beskytte befolkningen og sikre at Norge kan spille en konstruktiv rolle i å forhindre eskalering.

Det er klart at Norges situasjon som land nå er risikofylt, krever enorme kontantutlegg og er klart ikke bærekraftig for Norge som nasjon. Et lite land som Norge bør spre sin risiko.

Photo by Pixabay