Imperier ønsker å styre verden og ta bort andre lands selvstendighet

Norge er nå del av USAs sfære i verden. USA har omtrent 750 baser over hele verden, herav snart 20 i Norge, de har nær 700.000 militære og mye annet personell stasjonert i det meste av verden. De har et militærbudsjett som overstiger samlet de 4 neste land i verden, og med omtrent 350 millioner innbyggere eller 5% av verdens befolkning har det omtrent 20 % av verdens nasjonalprodukt, omtrent det samme som Kina med sine 1.3 milliarder innbyggere.

USA er nå den største hindringen for menneskelig fremgang

USA er ulikt alle tidligere imperier som opererte for å utnytte andre befolkninger og forsyne seg til egen fordel. Dette imperiet bruker edle prinsipper som frihet, demokrati, utvikling, moral for å nå sine mål, og de bruker disse prinsippene til det ytterste for egen fordel.

Å vise fram denne fasaden avslører den sanne naturen til de "velvillige" amerikanske organisasjonene, firmaene, militære styrker og statsbyråene som opererer utenlands.

Imperier tar bort friheten i de land de har innflytelse over

Imperier er komplekse politiske, sosiale og økonomiske systemer som er drevet av flere karakteristiske faktorer. Her er noen av de viktigste:

• Økonomisk makt: Imperier har vanligvis betydelig økonomisk styrke, enten gjennom kontroll av store ressursområder eller gjennom dominans i handel og handelsruter.

• Militær styrke: Evnen til å projisere militær makt over store avstander er en sentral egenskap ved imperier. Dette kan inkludere en kraftig hær, flåte eller luftstyrker.

• Politisk organisasjon: Imperier krever ofte komplekse politiske strukturer for å administrere sine territorier og ressurser effektivt. Dette kan omfatte sentralisert styre eller en form for føderalisme.

• Kulturell innflytelse: Imperier sprer ofte sin kultur, språk og verdier til de territoriene de kontrollerer, enten frivillig eller gjennom tvang.

• Teknologisk overlegenhet: Ledende imperier har ofte vært teknologisk avanserte sammenlignet med sine naboer, noe som gir dem en fordel både militært og økonomisk.

Dagens USA har mange kjennetegn på et imperium. USA har en av verdens største økonomier, en kraftig militærfunksjon, betydelig kulturell innflytelse over hele verden, og det har historisk sett forsøkt å påvirke politiske forhold i andre land.

Vil det amerikanske imperiet vare

Hvorvidt imperier kan bli permanente er historisk sett klart: Imperier har hittil alltid falt sammen. Historien er full av imperier som har vart i århundrer, men til slutt falt sammen av ulike årsaker, inkludert indre stridigheter, økonomisk nedgang, militære nederlag eller eksterne trusler. Ingen imperium er immune mot slike utfordringer. Sannsynligheten for at et imperium blir permanent avhenger av hvordan det håndterer disse utfordringene, samt hvordan det tilpasser seg endringer i geopolitiske forhold, økonomi og teknologi. Det gjenstår å se hva USA klarer å få til, altså hvor lenge det varer.

Det har vært personer i USA som har støttet tanken om å skape landet til et imperium

Dette har ikke alltid vært den offisielle politikken eller holdningen til regjeringen. Her er noen eksempler:

• Manifest Destiny: Konseptet om Manifest Destiny, som oppstod på 1800-tallet, hevdet at USA hadde en guddommelig rett til å ekspandere over det nordamerikanske kontinentet. Dette førte til erobringen av store landområder, inkludert områder som i dag utgjør store deler av USA, Mexico og andre land.

• Theodore Roosevelt og styrkeprojeksjon: President Theodore Roosevelt støttet aktivt amerikansk ekspansjon og styrkeprojeksjon internasjonalt. Han var en forkjemper for en sterk marinemakt og opprettelsen av Panama-kanalen, som ga USA økt kontroll over handelsruter og geopolitiske forhold i Latin-Amerika.

• Neo-konservatismen: På 2000-tallet har noen neo-konservative politikere og tenketanker i USA støttet ideen om å bruke amerikansk makt til å fremme demokrati og amerikanske interesser over hele verden. Dette har ført til kontroversielle utenrikspolitiske handlinger som invasjonen av Irak i 2003.

Det er viktig å merke seg at ikke alle i USA støtter ideen om å skape eller opprettholde et imperium. Mange amerikanere har tradisjonelt vært skeptiske til utenlandsk engasjement og militære intervensjoner, og det er fortsatt en pågående debatt om USA's rolle i verden.

Historisk tilbakeblikk

Både det romerske imperiet og det osmanske riket hadde ambisjoner om å utvide sin makt og dominans over store deler av verden, men disse ambisjonene var i stor grad preget av både geopolitiske realiteter og mulighetene som viste seg etter hvert som de ekspanderte.

• Det romerske imperiet: I løpet av sin lange historie hadde det romerske imperiet ambisjoner om å utvide sin kontroll over store deler av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Disse ambisjonene ble drevet av et ønske om å sikre handelsruter, kontrollere ressurser og utøve politisk makt. Imidlertid var det også praktiske begrensninger, som geografiske hindringer, motstand fra andre makter og interne stridigheter, som begrenset hvor langt imperiet kunne ekspandere.

• Det osmanske riket: På sitt høydepunkt på 1500- og 1600-tallet kontrollerte Det osmanske riket store deler av Sørøst-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Selv om de osmanske herskerne hadde ambisjoner om å utvide sitt territorium og sin innflytelse, ble disse ambisjonene også påvirket av geopolitiske realiteter og konkurransen med andre makter, som for eksempel de europeiske kolonimaktene. Osmanene søkte ofte å utvide seg der det var mulig, men de ble også konfrontert med motstand og begrensninger.

I begge tilfellene var ambisjonene om å dominere verden delvis basert på det som var praktisk mulig gitt de geopolitiske forholdene på den tiden. Imperiene utvidet seg når mulighetene bød seg, men møtte også motstand og begrensninger som påvirket omfanget av deres dominans.

Etter 1945 ble alt klarere for amerikanske influencere og politikere

Etter 1945 har det absolutt vært mange amerikanske politikere, tenketanker og militære ledere som har talt klart for å bygge ut USAs økonomiske og militære makt i verden. Dette ble spesielt tydelig i lys av den kalde krigen mot Sovjetunionen og senere i respons på globale sikkerhetsutfordringer og muligheter.

• Containment-politikk og opprustning under den kalde krigen: Etter andre verdenskrig utviklet USA en politikk kjent som "containment" for å motvirke spredningen av kommunisme, spesielt i Europa og Asia. Dette inkluderte massiv militær og økonomisk støtte til allierte gjennom programmer som Marshall-planen der Norge fikk en andel. Samtidig økte USA sin militære styrke betraktelig, inkludert utviklingen av atomvåpen.

• Reagan-administrasjonens forsvarspolitikk: På 1980-tallet fortsatte USA å bygge opp sin militære makt under president Ronald Reagan. Hans administrasjon førte en politikk med økte militærutgifter, modernisering av væpnede styrker og utvikling av nye strategier som Strategic Defense Initiative (SDI), også kjent som "Star Wars".

• Neo-konservativ utenrikspolitikk på 2000-tallet: Etter "terrorangrepene" 11. september 2001, argumenterte neo-konservative stemmer i USA for en sterkere bruk av militær makt og amerikansk innflytelse i verden. Dette resulterte i invasjonen av Afghanistan og senere Irak under George W. Bush-administrasjonen.

• Bekjempelse av terrorisme og sikring av amerikanske interesser: Forsvar av amerikanske interesser rundt om i verden, spesielt i lys av trusselen fra terrorisme og fremveksten av makter som Kina, har fortsatt å være en prioritet for mange amerikanske ledere og politikere. Dette har ført til fortsatt fokus på militær styrke, allianser og økonomisk innflytelse.

Disse eksemplene viser at det har vært en kontinuerlig tendens blant mange amerikanske ledere og politikere etter 1945 til å tale klart for å bygge ut USA's økonomiske og militære makt i verden for å fremme nasjonale interesser og sikkerhet.

Begrepet "imperium" har røtter tilbake til det gamle Roma

Imperium ble opprinnelig brukt til å beskrive den utstrakte politiske og militære makten til den romerske staten. Ordet "imperium" stammer fra latin og betyr bokstavelig talt "kommando" eller "autoritet". Det ble brukt til å referere til den myndigheten som ble utøvd av romerske keisere over deres territorier.

Den tidligste dokumenterte bruken av begrepet "imperium" i denne betydningen kan spores tilbake til den romerske republikkens tid, spesielt under den romerske keiser Augustus (født Octavian). Etter at Augustus vant makten og etablerte sitt styre som den første romerske keiseren, ble begrepet "imperium" hyppig brukt for å beskrive den autoritative makten han utøvde over hele Romerriket.

Dermed kan man si at begrepet "imperium" som en betegnelse på en formell politisk enhet med stor makt og autoritet, har eksistert siden antikken. I moderne tid har begrepet blitt brukt bredere for å beskrive enhver politisk enhet eller statsdannelse med stor innflytelse, makt og kontroll over et stort territorium og befolkning.

Photo by Marco Casella