Artikler > Frihet

Stortinget gått ut på dato begynn på nytt

Av Einar Eldøy 9/20/2021

Landet trenger nytt system for styring nytt operativsystem ny applikasjon

På Eidsvoll har vi et politisk museum og Stortinget kan bli et nytt. Resten av systemet er i samme stil: Byråkratiet i all sin velde er som en dinosaur - klar til å forsvinne, og byrden av lovverket er tyngende og hemmer utvikling. Fristilte statsbedrifter har ikke funnet sitt ståsted, særlig olje/kraftindustrien. Norges styringsystem er ødelagt, en gruppe maktmennesker, hovedsakelig fra Arbeiderpartiet og Høyre, er maktens senter. Planene deres er ikke vist fram tydelig, og begrepet "Davos Man" som står for global elitisme dekker det de arbeider for. Vår oljeøkonomi inklusive det enorme Oljefondet har fått fokus som politisk verktøy, og skal feilaktig brukes i klimakampen. Det er i ferd med å oppstå store forskjeller mellom det våre valgte representanter for oss folket gjør og det alminnelige folk mener.

Begrepet "noen har snakket sammen" karakteriserer makten i vårt demokrati. Utbredelsen av sosiale medier rokker ved vårt såkalte demokrati ved at alle har tilgang og er åpent. Teknikkene fra sosiale medier kan være en grunnleggende del av et nytt moderne folkestyre. Ikke bli sjokkert, verden er i forandring, og dette er en forandring som er større enn det som skjedde i 1814. Det Arbeiderpartiet gjør i Norge nå er slutten for dem - nye superkvikke, digitale og bredt funderte beslutninger er framtida.

All informasjon i et samfunn skal være åpen: Fri informasjon er idealet. Slik er det ikke lenger, innbyggerne her vet ikke lenger hva de folkevalgte og byråkratiet holder på med, og hva de baserer sine avgjørelser på. Det er avstand mellom politikken og folkemeningen. I moderne samfunn har man mye og gode tall som forteller hva som skjer og kan skje. Vi kan bruke tallene - som er data - som et verktøy for framtida i et digitalt verktøy, et datasystem for alle til analyser, prognoser og beslutninger.

Våre politiske metoder må friskes opp

Vi trenger å tenke og handle nytt. Tankestivheten til de som nå kommer til Stortinget er stor, mange kommer fra fortiden. Politisk praksis er nå ensidig å gjennomføre rituelle handlinger for å avklare maktforholdet slik at man kan kjøre egne kjepphester. Brede, gode samtaler om sakene slik at mange kan delta er borte. Særinteresser får dominere og meningskontroll forekommer. Samfunnsnytten og konsekvensene av vedtak er sjelden utredet i bredde og dybde. Flertallsregjeringer synes å være best for da kan mindretallet bare dra hjem eller hva de vil. Et uavhengig maktsenter får da vokse fram.

Aktuelle saker som det norske folk er opptatt av bryr Stortinget seg ikke om. Folket som har stemt dem inn er ikke med på samtaler, vurderinger, kompetansestøtte. Byråkratiets egenrådighet øker og antallet byråkrater vokser, og hvor stort skal det egentlig bli. Fristilte statlige firmaer vokser fram. Lobbyister kan arbeide i det skjulte. Kontrollmekanismene er ute av funksjon. Det hele er grotesk. Med dataspråk kan vi si at den politiske applikasjonen er full av bugs. Operativsystemet er ikke ajour, funksjonaliteten er dårlig.

Vi styres av kommersielle korporasjoner rene bedrifter

De politiske partiene skapte en gang - for over 100 år siden - aktivisering i politikken. Men nå viser de politiske partiene sitt sanne ansikt, de er profesjonelle organisasjoner/firmaer/korporasjoner som kaller seg partier og som har egne saker. Inntektene kommer fra Staten (folket). De to største partiene får over 100 millioner kroner hver i statlig bidrag, samt store andre inntekter. Partiene bestemmer selv hvor mye de skal ha.

Etter valget kommer en merkelig runde som er en intern og lukket diskusjon blant de som er valgt om stillinger, saker og hvordan makten kan brukes mest effektivt. Stillingene i regjeringen går til partimedlemmer, uten hensyn til kvalifikasjoner eller relevant bakgrunn. De er tydelig under opplæring i sine ministerstillinger, realkompetanse er sjelden. Slik mener parti-korporasjonen de skaffer seg gode folk. Det er som en drøm, en uvirkelighet.

Valgordningen er lukket og ubrukelig

Ved valget i 2021 hadde vi 30 partier som fikk stemmer. 10 av dem er på Stortinget nå. Dette er et sykdomstegn, og det foregår et "lissom-demokrati" spill. Stemmer fra flere hundre tusen medborgere bare lempes ut og teller ikke med. De store partiene styrer alt, og systemet er modent for avvikling og en ny start. Bredde og inkludering er viktige stikkord for framtida.

Nominering av kandidater skjer ensidig ved partienes ledelse, og de nominerer seg selv og sine kamerater. Et slikt system gir ikke brede, folkebaserte avgjørelser og bred representasjon. Sperregrensen sørger effektivt for at alle nye partier og ideer holdes unna. Det er et lukket maktbasert valgsystem der store grupper av befolkningen holdes utenfor. Valget deler folket heller enn å samle det.

Administrasjonen av landet er i vranglås

Pandemien har vist oss et land der styringssystemet er gått av skinnene. Systemets stivhet, mangel på respekt for hverandre, byråkratisk selvgodhet, ulovlige tiltak er her. Det vi ser skje overrasker ofte, og frasen "noen har snakket sammen" er godt innarbeidet.

Det politiske system er avslørt som useriøst og amatørstyrt. De valgte politikerne har ikke hatt kontroll med situasjonen, selv ikke sine egne reiseregninger, leiligheter og hybler. Vårt politiske system er preget av slitasje, tretthet, skjult makt, unøyaktigheter, inngrodde meninger og mangel på nye ideer. Mindretallet behandles hensynsløst. Stortinget og det massive styringssystemet som er bygget opp er ikke i god form.

Det er tid for full overhaling - service

Det er tid for nye tanker, å utvikle systemet, gjøre det nytt, innovativt, for alle, og å ta tilbake vår naturlige frihet. Å ha politikere som er profesjonelle karriere-mennesker er ikke gunstig. Vi trenger egentlig ikke det systemet vi har i det hele tatt. Tiden er moden for en ny dag, nye horisonter.

Et digitalt innovativt fellesskap av alle kan løse saken. Landet trenger et nytt operativssystem og ny applikasjon. La oss alle bidra til en god systemspec.