MAKTENS GRENSER I USA: Mulig ubegrenset makt for presidenten
Forstå USAs "Unitary Executive Theory" - enhetlig utøvende teori - hva kan en ekstrem president gjøre
Presidentkandidaten Trump uttrykker ønsker om å bli en sterk president. Han har uttalt at stemmer du nå på ham, så slipper du å stemme flere ganger. Så er samtalene i gang i det amerikanske folk. Hva mener han med det? La oss se på saken om hvor langt Trump eller en annen president kan gå. Kan verden få se en diktator i USA ?
Trumps plan Agenda 47 trekker opp visse politiske linjer, og det konservative Project2025 som Trump har vært assosiert med tidligere antyder ønsker om store endringer i styringen av USA. Agenda 47 er under stadig endring så det er vanskelig å se hva Trump egentlig står for. Det er allerede omtrent 4000 stillinger i administrasjonen av USA som nye presidenter kan utnevne. De viktigste er kanskje i høyesterett. Kamala Harris er et ubeskrevet blad i denne sammenheng.
I bakgrunnen har vi Project2025 med tiltak som mange mener er Trumps indre ønsker, og som han vil gjennomføre sentrale deler av straks dersom han blir president. Det skremmer tydeligvis, og Trump tar nå avstand fra Project2025. Det er et dokument på 900 sider.
Her kan du lese om hvor sterk presidenten i USA egentlig er i henhold til den såkalte Unitary Executive Theory.
Oversikt over Unitary Executive Theory - enhetlig utøvende teori for makt i USA
Introduksjon
Definisjon: Den enhetlige utøvende teorien antyder at presidenten i USA har makten til å kontrollere hele den utøvende grenen av administrasjonen av staten USA.
Opprinnelse: Makten er forankret i artikkel II i den amerikanske grunnloven, som gir utøvende makt til presidenten.
Historisk kontekst: Har utviklet seg over tid med varierende tolkninger av forskjellige administrasjoner og juridiske forskere.
Nøkkelkomponenter
- Utøvende makt: Konsentrasjon av utøvende myndighet hos presidenten.
- Kontroll over administrative enheter/byråer: Presidenten har makt til å lede og administrere føderale byråer.
- Fjernelsesmakt: Presidenten kan fjerne embetsmenn i en utøvende gren, selv de som er utnevnt av tidligere administrasjoner.
Vesentlige juridiske saker:
- Myers v. USA (1926)
- Humphrey's Executor v. United States (1935)
- Free Enterprise Fund v. Public Company Accounting Oversight Board (2010)
Argumenter for og imot
Talsmenns argumenter for sterk president makt
- Effektivitet: Strømlinjeformet beslutningstaking og enhetlig retning.
- Ansvar: Tydelig ansvar og ansvarlighet overfor velgerne.
- Konstitusjonelt grunnlag: Hevdes å være støttet av en ren tekstlesing av Grunnloven.
Motstanders argumenter mot sterk presidentmakt
- Risiko for autoritarisme: Potensial for maktmisbruk og erosjon av kontroller og balanser.
- Byråkratisk ekspertise/beslutninger: Undergraver rollen til uavhengige institusjoner og faglig ekspertise.
- Historisk presedens: Avviker fra etablert praksis og normer.
Implikasjoner for det politiske systemet
- Organer/institusjoner med makt får sin makt redusert
- Uthuling av lovgivende makt: Kongressens autoritet kan bli redusert.
- Judicial Oversight: Økt rettslig involvering i kontroll av utøvende handlinger.
Revisjon, sjekking og kontobalanser
- Svekket tilsyn: Redusert effektivitet av kongresstilsyn.
- Partisanpolarisering: Forsterkede politiske kamper om utøvende makt.
Administrativ stat
- Byråuavhengighet: Utfordringer til føderale byråers uavhengighet.
- Implementering av politikk: Forskyvninger i hvordan retningslinjer utformes og implementeres.
Grunnlovsfortolkning
- Juridiske presedenser: Potensial for nye presedenser som påvirker fremtidige tolkninger av utøvende makt.
- Høyesteretts rolle: Økt rolle i å definere grensene for utøvende myndighet.
Potensielle endringer og reformer
Lovgivende handlinger
- Lovbestemte avklaringer: Lover for å klargjøre grenser for utøvende makt.
- Tilsynsmekanismer: Styrking av kongressens tilsyn og undersøkende makt.
Juridisk gjennomgang
- Domstolsavgjørelser: Fremtidige kjennelser som ytterligere kan definere eller begrense omfanget av den enhetlige utøvende makt.
- Judicial Utnevnelser: Innvirkning av presidentutnevnelser på den ideologiske balansen i Høyesterett.
Politiske og offentlige svar
- Valgpåvirkning: Velgernes reaksjon på opplevd overreaksjon fra den utøvende makten.
- Advocacy and Activism: Økt aktivisme rettet mot å bevare kontroller og balanser.
Mulige konsekvenser og endringer for det politiske systemet i USA
Kortsiktige konsekvenser
- Policy Shifts: Raske endringer i policyretning med nye administrasjoner.
- Juridiske utfordringer: Økt rettstvist over utøvende handlinger.
- Politisk polarisering: Økte partipolitiske konflikter om utøvende myndighet.
Langsiktige konsekvenser
- Institusjonelle normer Potensiell erosjon av langvarige institusjonelle normer og praksiser.
- Maktbalanse: Grunnleggende endringer i maktbalansen mellom myndighetene.
- Offentlig tillit: Innvirkning på offentlig tillit til offentlige institusjoner.
Potensielle endringer
- Grunnlovsendringer: Behandling av endringer for å klargjøre utøvende makt.
- Lovgivningsreformer: Nye lover for å styrke kontroll og balanse.
- Samborgerutdanning: Økt vekt på samfunnsopplæring for å fremme forståelse av konstitusjonelle prinsipper.
Det har vært utenkelig å snakke om en diktator i USA
Det er skrevet romaner om temaet. Saken er kompleks. Ved å forstå den enhetlige utøvende teorien og dens potensielle virkninger, kan interessenter bedre navigere i kompleksiteten til utøvende makt og dens implikasjoner for amerikansk demokrati.
Det er lite sannsynnlig at vi får se en amerikansk diktator ut fra kompleksiteten i det eksisterende systemet. Men diktatorer er ikke kjente for å navigere smidig - de banker igjennom sine ønsker.
Temaet amerikansk diktator er herved introdusert - vi vil erfare hva som skjer. USA har vært verdenshistoriens mest våpensterke land og en ledende økonomisk kraft - er USA i "decline" nå?