BARN: Kvinners plikt er tung å bære - menn er enormt egoistiske

Kvinner er på mange måter underkjente i menneskenes samfunn. De kvinner som føder barn trenges bort fra mange roller i samfunnet, og trenges samtidig inn i andre roller. Det er oppstått skjevheter, mangel på likeverd, og menn "vil ikke", "forstår ikke" hvordan samfunnet fungerer i forhold til oppgaven barnefødsler. Dette er en viktig del av at oppgaven med å etablere likeverd ikke er fullført. Kvinner blir av denne grunn på mange områder oversett mens menn buser fram.

Det er kvinnene som føder barna, og det er en oppgave som samlet er grunnlaget for menneskenes ekistens på Jorda. Alle verdens kvinner føder de barn som skal til. Det magiske snitt-tallet er 2.1 barn i snitt for alle kvinner. Det vedlikeholder populasjoners antall.

Det er mange grunner til at noen kvinner ikke føder barn, mange forhold spiller inn, blant annet personlige valg. Nå er det blitt slik at snittantallet barn for alle kvinner synker langt under det magiske 2.1 tallet fødsler per kvinne, eller erstatningsnivået et land trenger for å holde populasjonen ved like. I flere land er nivået ned mot 1.2. En konsekvens er at befolkningene i mange land de nærmeste ti-årene vil skrumpe inn svært mye. Det er en stor felles oppgave å legge til rette for ønskede fødselstall i en befolkning.

Forståelse aksept praksis likeverd

Det er mange årsaker til denne utviklingen. En viktig årsak - hovedårsak? - er at kampen for likeverd mellom kjønnene ikke er fullført. Kvinner skal selvsagt fortsatt bestemme alt selv på dette området, for det er mye som spiller inn, men tallenes tale og mekanikken i dette er klar. Synker tallet i et område under 2.1 reduseres befolkningen fort. Samlende virkemidler må gjøre barnefødsler attraktive for mange kvinner. Det er også selvsagt OK at mange kvinner ikke vil eller kan få barn. Det har ingenting med sakens kjerne å gjøre.

Eksempler på land med lave erstatningsnivåer

• Japan er et av de mest kjente eksemplene på et land med en ekstremt lav fødselsrate. Årsakene inkluderer et høyt kostnadsnivå for å oppdra barn, høyt press i arbeidslivet som fører til at mange unge voksne prioriterer karriere fremfor familie, samt endringer i sosiale normer og forventninger.

• Sør-Korea står overfor lignende utfordringer som Japan, med høyt press i arbeidslivet, kostnader forbundet med utdanning og oppdragelse av barn, samt endringer i tradisjonelle familiedynamikker og forventninger til kvinner.

• Tyskland har også en lav fødselsrate, delvis på grunn av utfordringer knyttet til arbeid-familie-balansen, høye kostnader for barnepass og mangel på tilstrekkelig støtte for familier.

• Italia og Spania har lave fødselsrater. Her spiller tradisjonelle familieverdier, høy arbeidsledighet blant unge og manglende støtteordninger en rolle.

• Kina: Selv om Kina historisk sett har hatt en politikk med ett barn per familie (som senere ble endret til to barn per familie), har landet opplevd utfordringer med lavere fødselsrate på grunn av økende urbane livsstiler, høyere utdanningskostnader og endrede familiestrukturer.

Felles for mange av disse landene er komplekse faktorer som inkluderer økonomiske utfordringer, endrede familiedynamikker, høyt press i arbeidslivet og til og med kulturelle eller politiske pålegg som har påvirket beslutningene om å få barn og antall barn folk ønsker å ha.

Oversikt: Det er flere faktorer som spiller en rolle

• Utvikling og utdanning: I utviklede land, spesielt der kvinner har tilgang til utdanning og yrkesmuligheter på lik linje med menn, velger mange å prioritere karriere og personlig utvikling før de får barn. Dette fører ofte til færre barn eller utsettelse av familiestart.

• Kvinnenes valg: Kvinner har i dag større kontroll over egen reproduktiv helse og familieplanlegging enn tidligere. Dette kan føre til færre fødsler når kvinner selv kan ta beslutninger om når og hvor mange barn de ønsker.

• Endringer i familie- og arbeidsliv: Endringer i samfunnet, som økende urbanisering og endrede familiedynamikker, fører til at tradisjonelle familiestrukturer endres. Dette kan påvirke beslutningen om å få barn og antall barn en familie ønsker å ha.

• Økonomiske faktorer: Kostnader forbundet med å oppdra barn, som utdanning, helsevesen og bolig, kan påvirke hvor mange barn folk ønsker å ha. I dyre bymiljøer kan dette bidra til at færre familier velger å få flere barn.

• Sosiale forandringer: Endrede holdninger til familie, likestilling og karriereprioriteringer spiller også en rolle. Mange ønsker å balansere arbeid og familieliv på en annen måte enn tidligere generasjoner.

• Støtteordninger: Tilgjengeligheten av støtteordninger som barnehager, foreldrepermisjon og annen støtte til familier påvirker også beslutningen om å få barn og hvor mange barn en familie velger å ha.

Denne kombinasjonen av faktorer og skiftende samfunnsdynamikk har bidratt til den synkende fødselsraten i mange land. Det er viktig for samfunnet å tilpasse seg disse endringene for å støtte familiene og skape balanse mellom ønsket om barn og andre livsaspekter.

Photo by Pixabay