Kulturutviklingen i vårt eget land er i spill - samlet kultur er truet

Å splitte et lands kultur er ikke til gagn for noen, og derfor bør en rimelig samlet kultur i vårt land til enhver tid være en målsetting. Med tiden utvikler alt seg, og det tar vi selvfølgelig inn over oss. Klare tanker omkring emnet kultur, graden av innvandring, ytre påvirkning og hvor vi ønsker å være kulturelt er en del av saken. De som allerede er her og har vært her lenge kan styre dette.

Verdens folk er urolige - det er merkelig mange flyktninger nå

Ikke en muslim skal komme til Polen, sier polske myndigheter. De sier det er ikke islamofobi, det er en klar intensjon om beskyttelse av polsk kultur. Det kan hende problemet deres er at islam samlet sett er en religiøs-politisk bevegelse man ikke ønsker i Polen, for frykten er at innvandrere starter en religiøs-politisk kamp om styring av landet.

I mange land er det nå stor innvandring av muslimer, de flykter fra land med problemer, og prosentvis innvandring i land de kommer til er på 5-10% per år. Skjer dette over lang tid vil strukturen i befolkningen kunne endre seg. Det kan også bli vanskelig å praktisk håndtere så mange mennesker på kort tid, og å oppta i egen kultur de elementer de bringer med seg. Folk fra mange land har med seg naturlig høy reproduksjonsevne, slik at i løpet av få år kan de bli en stor andel av befolkningen. En ny uferdig situasjon skapes.

Folk har alltid vandret - kulturer er ikke statiske

Store folkeflyttinger har historisk sett alltid funnet sted og har laget kortsiktige og noen ganger langsiktige endringer i mange samfunn, og det må vi finne oss i. I det lange løp vil vanligvis likevel den opprinnelige steds- og kulturgitte samfunnsformen dominere og slå igjennom. Utvikling av den nye felleskulturen preges over tid av små og store ting som skjer, og da er vi alle med, men eksklusjoner og karakteriseringer av de nye medborgerne er uønsket.

Historien i verden forteller om store endringer. Familier, grupper og nasjoner berøres av store endringer av institusjoner og metoder, individuell mobilitet, samt at fremskritt og opplysning spiller rolle. Noen er alltid opptatt av det postmoderne, fremmer nye ideer og tanker, men andre ser tilbake. Etniske skiller er en dimensjon med varierende styrke, men etnisitet er ofte det samme som kultur. Gamle livsformer overtas av nye på nye steder i tilpasningsprosesser, for mennesker er flerdimensjonale, og begrepet rase alene er nærmest uinteressant, temporært og tilfeldig som parameter.

Alle skal fortsatt holde på med sitt uansett hva det er og uavhengig av innvandring.

Kosmopolitter går inn over alt, og har verden som sitt hjem, om enn noe overfladisk. Vi blir som de vi er sammen med, men et sterkt ønske er vanligvis at alle ønsker å beholde sin individualitet. Uansett må alle få beholde sin frihet, tradisjoner skal ikke bestemme over mennesker, alle skal ha frihet, problemet er ikke rase, religion, politikk, men at innsnevrende tiltak og konformitet presses på alle. Verst er det når innvandrere overtar steder.

Ulovligheter er forbud tatt inn i en lov, og de skal være alment aksepterte, ikke ha sekterisk karakter og anomalier er OK når vi kjenner dem. Aksept av andre uten negative karakteriseringer er del av vår kultur - det går alle veier. De nye som kommer overtar ingenting, de integreres og blir eventuelt en ny minoritet som holder på med sitt uten å tvinge andre inn i det, men innvandrerfrupper som skaper nye dominerende politiske grupperinger kan være uønsket. Det styrende motto er alltid gjør det du vil. Kultur kan ikke brukes av noen til å begrense andres muligheter til å gjøre hva de vil.

En for høy innvandrerandel - over et par prosent - er risikabel

En innvandrer-andel i befolkningen på godt over 20% - det er nær 1 million mennesker i Norge - blir snart en realitet i Norge og mange andre land om så stor innvandring fortsetter. Dette er folk som har liten eller ingen tilhørighet til Norge og norsk kultur og de trenger tid, kanskje 4-5 generasjoner, for å bli integrert. Konsentrasjoner av innvandrere i egne miljøer er ikke ønsket.

Å ha store antall innvandrere i landet som separate folkegrupper isolert fra vanlig politikk kan ødelegge landet vårt. Multikulturelle samfunn der de kulturelle forskjellene er dyptgående og politiske er risikosamfunn der alt kan tippe over. I vårt sekulariserte samfunn er det best at alle aktuelle religioner finner sin plass i en privat sfære utenfor lov-samfunnet, og uten å "lure" religiøse skikker inn bakveien. Noen fremmede religiøse og sosiale skikker kan faktisk være uakseptable i vår kultur og i vår lovgiving.

Muslimer vil ofte kombinere religion og politikk

Oppmerksomheten er for tiden rettet mot innvandrere fra overveiende muslimske land. Det skyldes den samlede radikale politisk-religøse samfunnsformen de praktiserer der de kommer fra. I Norge har det alltid vært forutsatt at innvandrere skal integreres i den eksisterende befolkning, og at innvandrerne etter noen generasjoner skal "forsvinne" som kulturelt element. At det er så få jøder i Norge kan muligens ha sammenheng med at deres sterke kultur går på tvers av den norske kultur.

Vårt styresett er til enhver tid gitt, men er er under stadig utvikling og de som hører til her styrer

Norge er i ferd med å bli et sekulært samfunn. Den kristne religionen har liten betydning, det kristne går stort sett under radaren nå. Muslimer som politisk vil praktisere sin religions bestemmelser i Norge vil føre til en ny situasjon i landet vårt. Det må vi ta stilling til, og det må vi gjøre når problemstillingen er håndterbar. Muslimers reelle ønsker om overtakelse er ikke konkretisert.

Muslimer har en rekke forhold i sin integrasjon av politikk og religion som i ytterste konsekvens er mot norsk lov. Å gi islam politisk tyngde slik det har i mange muslimske land er uønsket i Norge. Forhold som styring av landet via prester, forbud mot kjønnslike forhold, sharialover, tvungen klesdrakt for kvinner, mangel på likestilling mellom kjønnene vil det aldri bli aktuelt å normalisere eller lovfeste i Norge. Utviklingen her går en annen vei, og spesielt innen likestilling/likeverd kvinner og menn er veien framover pekt ut.

Hvis muslimer får flertall i Norge

Islam er mangfoldig, og inneholder både rent åndelige og mer politiske sider, med sufisme som den rent åndelige mulighet. Vi må ta tallenes tale inn over oss. I mange kommuner vil muslimer kunne få flertall i kommune/bystyrer om kort tid. De nasjonale lovene kan ikke brytes, men på sikt kan vi - atter etter noen år - få partier som vil ha inn muslimske elementer i landets lover. Det blir i så fall begynnelsen på noe helt nytt og for tiden skremmende, og en en radikal kulturforandring. Om 25 eller 50 år kan det skje at Stortinget får et muslimsk flertall dersom modererende tiltak ikke settes inn nå.

Kontrollere nøye innvandring fra land der befolkningen er vesentlig muslimer

Innvandrere i rimelige antall kan komme til Norge fra land som har samme kultur som Norge uten at det er problematisk. Når vi nå opplever store antall islamske innvandrere år etter år kan situasjonen "komme ut av kontroll". Mange taler for et multikulturelt samfunn som et ideal. Men det som skaper et sterkt samfunn er ikke mangfold, det er enhet. Vi skal alle trekke i samme retning, og vi har stadig mange saker å ta oss av. Innvandring fra vesentlig islamske kulturer bør være nøye fulgt opp, og for mange slike innvandrere per år kan lage kulturproblemer. Basis for samfunnet vårt er at vi skal ta vare på vår egen kultur og selv utvikle den videre. Det krever en sterk integreringspolitikk slik at vi ikke får et land som har en splittet politikk.

Vi må gjøre alle innvandrere som vil bli her til norske innbyggere, og da må vi kontrollere antallet som kommer, og sikre at de ikke danner gettoer, men bor som vanlige norske innbyggere og deltar i åpne prosesser i landet.

Photo by Till Daling