Artikler > Frihet

Globalisert kapitalisme dominerende firmaer utrolig kjedelig

Av Einar Eldøy 12.2.2024

SAME SAME: Når få firmaer bestemmer alt i verden blir det gørrkjedelig her

Ingen innovasjon, ingen overraskelser, ingenting ut av det blå. Når vi får konsumerisme med store handelsvolumer for alle varer, både materielle og immaterielle, betyr det får det samme, alt blir likt. Ser de samme filmene, spiser den samme maten, drikker den samme brusen, reiser på de samme turene. Når verden har få store eiere blir verden et ensrettet monotont samfunn - noen få produsenter for alle varer. Det vil da etterhvert bli utrolig kjedelig her - uff, uff. Vi får en ny type samfunn som ingen liker.

Samme forbruk av alle slag vil stivne i ensformighet og tomme blikk

Det blir en ny type samfunn i den forstand at det har spesielle egenskaper og utfordringer vi ikke har sett før. Fenomenet er et produkt av moderne globalisert kapitalisme og den teknologiske utviklingen. De har sammen gjort det mulig å spre nøyaktig samme forbrukerkultur i en mer omfattende og global skala enn noensinne tidligere.

Her er noen grunner til hvorfor dette kan betraktes som en ny type samfunn

  • Globalt omfang: Tidligere har samfunn vært lokale og uavhengige når det gjelder økonomi, kultur og vareutvalg. I dagens globaliserte verden er samme handel og helt lik kultur mye mer utbredt, noe som fører til en homogenisering av forbrukerkultur på tvers av geografiske grenser. Alt blir gradvis det samme over hele verden - same, same.

  • Teknologisk innflytelse: Internett og sosiale medier har revolusjonert måten vi forbruker og interagerer med produkter og tjenester på. Dette har ført til en eksplosjon av tilgjengelighet og synlighet for forbrukerkultur, samt en økning i reklame og påvirkning fra store selskaper. Vi er begynt å like influencere som får inn på det rette.

  • Dominans av store multinasjonale selskaper som har en enorm innflytelse på globale markeder og forbrukeradferd. Deres markedsføringsstrategier og produktutvalg kan bidra til å forme forbrukerkulturen på en måte som tidligere ikke var mulig. De når fram til selv de minste samfunn.

  • All kultur - moderne forbruk omfatter ikke bare kjøp av materielle varer, men også immaterielle tjenester som filmer, konserter, digitale produkter, strømme-tjenester og sosiale medieplattformer. Dette utvider omfanget av forbrukerkulturen og gir flere måter å delta på. Det blir lett for alle å være med på det samme.

Kjempemessig ensretting - alle blir like

Samlet sett kan dette resultere i en form for ensrettet samfunn i forbruk, der folk verden over kan ha lignende preferanser, vaner og livsstiler på grunn av påvirkning fra globalisert forbrukerkultur og dominans av store selskaper. Det er en unik situasjon som representerer både utfordringer og muligheter for samfunnet som helhet.

Kritikken mot globalisering vil snart ta av

Globaliseringskritikk som fokuserer på kapitalismens konsumerisme og de store selskapenes makt inneholder flere sentrale elementer.

Her er noen av den store kritikken mot globalisme

  • Ulikhet og sosial urettferdighet: Kritikere hevder at kapitalismen, spesielt den formen som er fremmet gjennom globalisering, forsterker økonomisk ulikhet både innenfor land og på verdensbasis. Store selskaper utnytter ofte billig arbeidskraft og ressurser i utviklingsland, mens de øker profitten og reduserer arbeidskraftens betingelser og rettigheter.

  • Miljøødeleggelser: Kritikere peker på at konsumerisme og veksten av store selskaper fører til overforbruk av naturressurser, forurensning og ødeleggelse av økosystemer. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forringelse av levevilkårene for kommende generasjoner.

  • Kulturell homogenisering: Globaliseringen av kapitalismen har ført til en økende homogenisering av kultur og samfunn. Kritikere argumenterer for at denne homogeniseringen reduserer kulturelt mangfold og fører til en dominans av vestlig kultur og verdier på bekostning av lokal kultur og identitet.

  • Demokratisk underskudd: Store multinasjonale selskaper har ofte stor politisk innflytelse gjennom lobbying og finansiering av politiske kampanjer. Dette kan føre til en forvrengning av demokratiske prosesser og prioriteringer til fordel for økonomiske interesser på bekostning av folkets interesser.

  • Arbeidslivsforhold: Kritikere påpeker at globaliseringen av kapitalismen har ført til en nedgang i arbeidstakeres rettigheter og arbeidsforhold. Selskaper utnytter ofte billig arbeidskraft i utviklingsland uten tilstrekkelig beskyttelse av arbeidstakerrettigheter, inkludert sikkerhet, lønn og arbeidstid.

  • Finansiell ustabilitet: Globaliseringen av kapitalismen har ført til en økning i finansiell spekulasjon og ustabilitet. Store selskaper og finansinstitusjoner opererer på tvers av landegrensene med minimal regulering, noe som kan føre til finanskriser som påvirker hele verdensøkonomien.

Det kan reises omfattende kritikk mot kapitalismens konsumerisme og de store selskapenes makt i forbindelse med globalisering. Kritikken har bidratt til en rekke debatter og bevegelser som søker å adressere disse problemene gjennom politiske, sosiale og økonomiske endringer. Debattene er fremdeles i gang - kjemp mot en kjedelig verden.

Photo by Alex Green