Artikler > Frihet

Folkestyret fungerer bare med god vilje og tillit mellom folk

Av Einar Eldøy 1.2.2025

Realitetene i et godt system for folkestyre er at vi hele tiden må kunne skjønne hva som foregår

Idealet er at folket skal se alt, vite alt, kunne alt og forstå alt, for det gir mulighet for folkestyre. Det er ikke mulig av mange grunner. Derfor bør vi se på tiltak for å bøte på manglene, og oppnå et praktisk godt folkestyre. Et aktuelt spørsmål er hvor store inngrep flertallet skal ha lov å foreta overfor mindretallet, altså hvor stor grad av styring skal finnes i et godt samfunn.

Hvilke meninger skal slå igjennom i samfunnet? Hvordan skal vi komme fram til det som skal gjelde? Finnes det skjulte agendaer i landet?

Et godt folkestyre må skjøttes vel

Makten i demokratiet ligger hos folket. Makten er ikke absolutt, for de fleste vil i et stort antall saker ha rett til å gjøre som de vil. For at et folkestyre skal fungere optimalt, er tilgang til informasjon, kunnskap og forståelse avgjørende. Påstanden "Folket skal se alt, vite alt, kunne alt og forstå alt. Det gir mulighet for folkestyre" antyder at total åpenhet, fullstendig kunnskap og allmenn forståelse er forutsetninger for et reelt demokrati. Men er dette idealet realistisk, og er det nødvendig for at folkestyret skal fungere?

La oss se på betydningen av åpenhet, kunnskap og forståelse i en folkestyrt sammenheng.

Informasjonens rolle i folkestyret

For at folkestyret skal fungere, må innbyggerne ha tilgang til informasjon om politiske prosesser, beslutninger og samfunnsutviklingen. Informasjonsfrihet er en grunnpilar i demokratiet, og medier, offentlighetslovene og teknologisk utvikling bidrar til at informasjon er mer tilgjengelig enn noensinne. Likevel finnes det begrensninger: sensur, feilinformasjon og komplekse politiske saker kan gjøre det vanskelig for folk flest å få en helhetlig forståelse.

Selv om folket har rett til informasjon, betyr ikke det nødvendigvis at de ser eller oppfatter alt. Informasjonsmengden er enorm, og selektiv eksponering kan føre til at enkelte velger å ignorere visse fakta eller perspektiver. Dermed kan prinsippet om at folket skal "se alt" utfordres av hvordan informasjon faktisk konsumeres.

Kunnskap og kompetanse hos de folkevalgte

Å vite alt er en utopi. Ingen individer eller samfunn kan besitte fullstendig kunnskap om alle områder. Det er imidlertid avgjørende at folk har tilgang til pålitelig og korrekt informasjon, slik at de kan ta informerte valg. Utdanning og kritisk tenkning spiller en vesentlig rolle i å gjøre befolkningen i stand til å forstå komplekse problemstillinger og delta i politiske prosesser. De valgte politikernes kvaltet og mentalitet er av stor betydning.

Men selv med et godt utdanningssystem er det ikke sikkert at alle kan oppnå den nødvendige kompetansen til å forstå alle sider av politiske og økonomiske beslutninger. Derfor er tilliten til eksperter, politikere og institusjoner viktig for at demokratiet skal fungere effektivt. Det totale systemets helhet avgjør hva demokratiet blir i praksis, alt er en del av samfunnets system.

Forståelse og beslutningstaking

Forståelse er en mer kompleks prosess enn bare å ha tilgang til informasjon og kunnskap. Den innebærer evnen til å tolke, analysere og vurdere informasjon i en større sammenheng. Dette er ofte utfordrende, spesielt i en verden preget av raske teknologiske endringer og globale utfordringer.

I et ideelt folkestyre bør flest mulig ha en grunnleggende forståelse av samfunnets mekanismer, men det er ikke realistisk å forvente at alle kan forstå alt. Demokratiet fungerer derfor gjennom representasjon, der folket velger representanter som har ekspertise og innsikt til å ta beslutninger på vegne av samfunnet. At de folkevalgte forstår sin dype rolle og faktisk praktiserer den som forventet er av grunnleggende betydning.

Konklusjon

Påstanden om at folket skal "se alt, vite alt, kunne alt og forstå alt" som en forutsetning for folkestyre er et ideal som kan bidra til en mer opplyst og engasjert befolkning. Likevel er det viktig å erkjenne begrensningene i hva enkeltindivider og samfunnet som helhet kan absorbere og forstå. Det avgjørende for et velfungerende demokrati er ikke at alle vet alt, men at det finnes mekanismer som sikrer åpenhet, faglig sterke og uavhengige institusjoner, utdanning, kritisk tenkning og en velfungerende offentlig debatt. Folkestyre er dermed ikke avhengig av total kunnskap, men av informerte borgere som har tillit til institusjoner og aktivt deltar i demokratiet.

God tro er et velsignet begrep, og vi må alle vite og forstå så mye at vi kan tro at ting skjer i god tro. Å gjøre som man selv vil er et annet velsignet begrep i et godt samfunn, med måte og i god tro, selvfølgelig. Det er nødvendig å følge opp om folkstyret fungerer. Det gjør vi ikke i dag.

Photo by Adem Erkoç : https://www.pexels.com/photo/elderly-man-walking-along-stone-wall-street-scene-30427911/