NARRATIVER: Det er ikke tilfeldig hva mediene legger vekt på

En gang for kanskje 70 år siden begynte verdens myndigheter og andre med tilgang til medier å pushe historier om verdens tilstand, det som kunne skje og meldinger om fare. Den gang het det propaganda og var nokså primitivt. Det fortsatte, og er utviklet til avanserte narrativer. Kinoene har alltid vært en viktig kilde til slike narrativer.

Verden er nå styrt av fortellinger eller med et fremmedord narrativer om verdens situasjon. Det "foreligger et script" som gjelder en tid, og forteller om fare eller handlinger som må gjennomføres. Disse narrativene styrer det hovedmediene skriver om, og all politikk har tidens aktuelle fortelling som en grunnsetning i det de ønsker gjennomført. Det er mange slike narrativer, og de praktiseres intenst så lenge de er aktuelle.

Narrativene utvikles kontinuerlig

Disse fortellingene kommer og går, det er hele tiden nye. De kommer fra de store tenketankene i verden, fra de som styrer FN, de store nasjonene som USA, Russland, fra EU, filantropene og finansfolket, eller de som eier mediene. Den norske regjering har en stor informasjonsavdeling som lager narrativer.

Så opprinnelsen for verdens narrativer er mangfoldig. De presenteres som nye tendenser eller ny risiko vi må ta inn over oss. Det er egentlig litt spennende å følge med. Men de som er gamle blant oss har sett alt, og vet at det kommer mer senere. Følg med, og du får gratis underholdning. Teleselskapene varsler om svindel forsøk, men narrativene varsles aldri.

De forteller oss gjentagende det vi skal ha fokus på

Narrativer spiller en sentral rolle i geopolitikk, i maktpolitikk, i økonomi, vitenskap, teknologi. De skaper og former forståelsen av internasjonale relasjoner, maktforhold, og globale hendelser. De er grunnlaget for verdens kriger. Fra etterkrigstiden og frem til rundt 2020 har det vært flere dominerende narrativer som har påvirket verdensordenen.

Fenomenet er ganske nytt, og det er moderne teknologi som har gjort dem mulige. Sentralisert eierskap av mediene, USAs kontroll av internett, store kapitalinteresser som ønsker sine interesser fremhevet og politikere over hele verden med sine planer er alle elementer i produksjonen av aktuelle narrativer. Alle dikter i hop nye narrativer hele tiden. Resultatet er at det er blitt for mye, kaos råder, vi ler mer enn vi tror- det blir en del hoho.

Her er noen av narrativene vi har hatt det siste hundreåret.

Den kalde krigen (1947-1991)

• Narrativ: Kampen mellom kommunisme og kapitalisme. Meldingen var at vi må gjøre alt for ikke å bli kommunister.

• Beskrivelse: Verden var delt i to hovedleirer ledet av USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom disse ideologiske blokkene preget global politikk, militærstrategi, og internasjonale allianser.

• Viktige hendelser: Koreakrigen, Cubakrisen, Vietnamkrigen, romkappløpet, og til slutt oppløsningen av Sovjetunionen.

Den unipolare verden (1991-2001)

• Narrativ: Det amerikanske hegemoniet, USA som den ledende makt i verden

• Beskrivelse: Etter Sovjetunionens fall sto USA igjen som den eneste supermakten, noe som førte til en periode med unipolar maktfordeling.

• Viktige hendelser: Gulfkrigen (1990-1991), NATO-utvidelsen, og USA-ledede intervensjoner i Balkankrigene.

Krigen mot terror (2001-2011)

• Narrativ: Krigen mot terrorisme

• Beskrivelse: Etter 11. september 2001 angrepene, ble kampen mot global terrorisme hovedfokus for USA og dets allierte. Dette narrativet legitimerte militære intervensjoner i Afghanistan og Irak. Forsterket av (den amerikansk/isrelske?) sprengingen av The Twin Towers i New York.

• Viktige hendelser: Invaderingen av Afghanistan (2001) og Irak (2003), etableringen av Homeland Security i USA, og den pågående konflikten med Al-Qaida og senere IS som finnes i flere varianter.

Fremveksten av multipolaritet (2011-2020)

• Narrativ: Økende multipolaritet og konkurranse mellom stormakter

• Beskrivelse: Fremveksten av Kina og gjenoppblomstringen av Russland som sentrale aktører utfordret USAs dominans. Andre land som India og Brasil begynte også å spille større roller internasjonalt.Landene i BRCS er kommet på banen med utvidelser.

• Viktige hendelser: Russlands annektering av Krim (2014), Kinas Belt and Road Initiative, handelskrigen mellom USA og Kina, og økende spenninger i Sør-Kinahavet, er søkende India.

Spesielle forhold som bør nevnes som narrativer

• Globalisering: Fra 1990-tallet og fremover var globalisering et nøkkelbegrep. Økonomisk integrasjon og teknologisk utvikling førte til tettere bånd mellom land, men også til reaksjoner mot globaliseringens negative sider, som økonomisk ulikhet og tap av nasjonal suverenitet.

• Klimaforandringer: På 2000-tallet ble klimaforandringer et stadig mer presserende tema, med internasjonale forhandlinger som Parisavtalen (2015) som viktige milepæler.

• Teknologisk revolusjon: Den raske utviklingen innen teknologi, spesielt internett og sosiale medier, har fundamentalt endret kommunikasjon, økonomi, og politikk globalt. De store narrativene kan nå spres globalt på øyeblikket. Global propaganda kan gjennomføres enkelt.

• Populisme og nasjonalisme: Fremveksten av populistiske og nasjonalistiske bevegelser i mange land (f.eks. Brexit i Storbritannia, valg av Trump i USA) utfordret etablerte politiske og økonomiske ordener og førte til en dreining bort fra globalistiske narrativer.

Oppsummering - narrativene varer aldri lenge

Fra etterkrigstiden 1945 til omtrent 2020 har verdens geopolitikk vært preget av skiftende narrativer: fra ideologisk kamp mellom supermakter, via unipolar dominans, til krig mot terror og fremvekst av nye stormakter. Hver av disse periodene har blitt formet av og har bidratt til å forme internasjonale relasjoner og maktdynamikker.

Det er mange flere narrativer som ikke ble "hits"

I tillegg til de dominerende narrativene har det vært flere sekundære narrativer i geopolitikken som kan betraktes som mindre vellykkede eller som ikke har fått den gjennomslagskraften som først forventet.

Her er noen eksempler på slike "flops":

1.The End of History (Slutten på historien)

• Kontekst:** Etter Sovjetunionens fall, argumenterte politisk teoretiker Francis Fukuyama i 1992 at liberal demokrati og kapitalisme representerte slutten på menneskehetens ideologiske utvikling.

• Hvorfor det ble en "flop": På 2000-tallet ble det klart at liberal demokrati ikke nødvendigvis var den uunngåelige endestasjonen for alle nasjoner. Fremveksten av autoritære regimer, populisme, og alternative politiske modeller som Kina's autoritære kapitalisme utfordret denne ideen.

2. The peace dividend (Fredsutbytte)

• Kontekst: Etter den kalde krigen var det en utbredt tro på at militære utgifter kunne reduseres drastisk, og ressursene kunne omdirigeres til fredelige formål som økonomisk utvikling og velferd.

• Hvorfor det ble en "flop": Selv om det var noen innledende nedskjæringer, økte militære utgifter igjen med nye konflikter som Gulfkrigen, Balkan-konfliktene, og senere krigen mot terror. Utgiftene ble ytterligere opprettholdt på grunn av nye sikkerhetstrusler som cyberangrep og fremveksten av Kina og Russland som strategiske rivaler.

3. The New World Order (Den nye verdensorden)

• Kontekst: Tidligere president George H.W. Bush proklamerte etter Gulfkrigen en visjon om en "ny verdensorden" preget av samarbeid mellom nasjoner og en styrket rolle for FN.

• Hvorfor det ble en "flop": Denne visjonen ble aldri fullt ut realisert. Mangelen på konsensus i FN, fortsatte regionale konflikter, og unilateral handling (som USA's invasjon av Irak i 2003) underminerte ideen om en ny, harmonisk verdensorden.

4. Global War on Drugs (Den globale krigen mot narkotika)

• Kontekst: Startet på 1970-tallet, men intensiverte på 1980- og 1990-tallet, med mål om å utrydde narkotikaproduksjon og handel gjennom en kombinasjon av lovhåndhevelse og militære tiltak.

• Hvorfor det ble en "flop": Til tross for betydelige investeringer og ressurser, har krigen mot narkotika stort sett mislyktes i å redusere narkotikabruken og handel. Den har også ført til alvorlige menneskerettighetsbrudd, overfylte fengsler, og vedvarende vold i mange produsent- og transittland.

5. The Washington Consensus

• Kontekst: På 1980- og 1990-tallet ble det økonomiske reformprogrammet kjent som Washington Consensus, som fremmet fri markedspolitikk, liberalisering, og privatisering, sett på som veien til økonomisk utvikling for utviklingsland.

• Hvorfor det ble en "flop": Mange land som implementerte disse reformene, opplevde økte sosiale ulikheter og politisk ustabilitet uten nødvendigvis å oppnå bærekraftig økonomisk vekst. Dette førte til en tilbakevending til mer heterodokse økonomiske tilnærminger i mange deler av verden.

6. Arab Spring (Den arabiske våren)

• Kontekst: Begynte i 2010-2011 som en bølge av pro-demokratiske opprør i Midtøsten og Nord-Afrika.

• Hvorfor det ble en "flop": Selv om noen land opplevde midlertidige demokratiske fremskritt, resulterte mange opprør i tilbakefall til autoritært styre, pågående borgerkriger (som i Syria og Libya), eller vedvarende politisk ustabilitet.

Hold hodet kaldt og vær logisk overfor narrativene

Verden er full av folk som har store ideer og lager narrativer som de mener er best for andre. Oversikten over viser at ikke alle ideer og strategier som virker lovende nødvendigvis fører til ønskede resultater. Realiteter på bakken, uforutsette konsekvenser, motstridende interesser kan alle spille en rolle i å forme utfallet av geopolitisk strategi og politikk. Det er komplisert på kort sikt, langsiktig uten betydning.

Som perserne sa: Hundene gjør, men karavanene drar forbi.

Mon tro hva det neste narrativet blir?

Photo by cottonbro studio