8. mai 1945: Minnet om den aller siste store krigen, eller ….
I Berlin ble den andre verdenskrigen sluttført 8. mai 1945, og straks startet den kalde krigen
En stor krig ble sluttført 8. mai 1945, og tidsvitnene er snart borte. Historien forteller at Hitler og Goebbels drepte seg selv etter å ha drept familiene sine. Det ble et enormt slag om Berlin fra 16. april til 2. mai 1945, fredsunderskrift 8 mai, og anslagsvis 70 000 mennesker ble drept i Berlin i dette som ble det siste slaget i andre verdenskrig. Bystyret i Berlin holder 8. mai som helligdag i Berlin som en stor historisk hendelse for byen.
Et godt minne var en liten pike som løp rundt i kampsonen, og som ble tatt vare på av en sovjetisk soldat. Det er flere minnesmerker i Berlin over krigen. De er turistattraksjoner, for det var en stor krig som ble sluttført den dagen, og de som seiret viste stort mot og fikk stoppet angriperen som var det nazistiske Tyskland.
I dag er det slik at små kriger finnes mange steder, og nye oppstår og avsluttes eller ikke, hele tiden.
Slutten på den store krigen var ikke nok, for straks kom den kalde krigen
Slaget om Berlin handler også om kappløpet mellom USA og Sovjet om å få æren for seieren i krigen, og for USA å hindre at verden ble kommunistisk/sosialistisk. Mange millioner ble drept under denne store krigen, jøder ble drept og ingen vet sikkert hvilke tall som er korrekte. Umerkelig begynte samtidig den kalde krigen.
Krigstanken er levende, og den skal ikke dø med det første
Tyskland deltar nå i krig i Europa, de ruster opp til krig, og igjen mot Russland. Norge ruster også opp. Nå er det i gang lett synlige grusomheter som involverer Ukraina og Russland, store våpenleveranser til partene, i Pakistan og India og mange flere steder er det våpenbruk, Israel vil ha bort palestinerne med våpen, og verdens ledende nasjon USA antyder overtagelse av Grønland med våpen i hånd.
Norge sender nå krigs-skip og militært personell til Midt-Østen på krigsoppdrag, uten at situasjonen er analysert eller kommentert så nasjonen vår forstår hva vi er med på.
Våpenindustriene vokser, risikoen våre ledere tenker ut og innbiller seg vokser stadig, og det hele vil kulminere en dag. Jeg tror ikke våre ledere, eller verdens samlede lederskap, er i stand til å bringe verden over i en fredelig fase - noen gang. En årsak kan være at de lever så kort tid, har liten kunnskap og har det travelt i sine korte liv, som kanskje er 80-90 år, men ofte kortere. Slik er det bare.
Kanskje en ny type minnesmerker kan hjelpe
Men vi kan snu trenden ved å tenke annerledes. Vi trenger minnesmerker som viser krigens gru og menneskets manglende evne til å leve i et godt fellesskap. Men slike grusomme minnesmerker er plagsomme, for de viser oss som vi er. Det er desverre slik at menneskenes kollektive mentale evner for fred er svært begrensede, spesielt blant de som mener de kan være våre ledere. Dessuten er de som var med på denne store krigen denne gang, allerede døde eller snart døde, og det er bare fjern historie igjen. Minnene svinner, og 80 år er ikke uendelig lenge.
Ta også med at USA i 1945 sprengte de første atombombene og massedrepte hundretusener av sivile. Det finnes nå 9000 atombomber (SIPRI) som raskt kan klargjøres til bruk i krig.
Fred er en frase som kastes ut når verden blir for ille, men det er alltid realpolitikk som teller, og derfor blir det flere kriger i verden. Slik er det bare.