VISJON NORSK EIERSKAP: rettferdig ressursbruk økonomi
Bedre deling av felles ressurser for alle innbyggere
Henry George, en fremtredende økonom og sosialfilosof på 1800-tallet, formet en visjonær tilnærming til økonomi som fortsatt er relevant i dag. Sentralt i Georges tanker var spørsmålet om eierskap til land og hvordan grunnrenteskatt kunne bidra til økonomisk rettferdighet og effektiv utnyttelse av naturens ressurser.
Georges filosofi var forankret i ideen om at land og naturressurser er fellesgoder som bør tjene fellesskapets interesser. Han fremmet tanken om at økonomisk ulikhet i stor grad oppsto fra kontrollen over jord og ressurser, og han formulerte teorien om grunnrenten for å adressere dette.
Prinsippet om leie sentral - ingen skal eie ressurser
En av Georges sentrale tanker var loven om leie. Han argumenterte for at verdien av land og naturressurser øker når samfunnet rundt dem utvikler seg, og at denne økte verdien - grunnrenten - bør tilfalle samfunnet som helhet. Dette dannet grunnlaget for hans forslag om grunnrenteskatt.
Grunnrenteskatten var kjernen i Georges ideer om økonomisk rettferdighet. Han foreslo å erstatte eksisterende skatter med en skatt som utelukkende var basert på verdien av land og naturressurser. Dette ville redusere ulikhetene i samfunnet ved å ta inntektene fra jord og andre ressurser og gi tilbake til samfunnet, samtidig som det skapte en rettferdig fordeling og bruk av ressursene.
Eiendomsretten: Hvem skal eie landet
Georges visjon strakte seg også til spørsmålet om eierskap til land. Han utfordret ideen om at land bør være privat eiendom og argumenterte for at verdien av landet ikke kom fra eieren, men fra samfunnets utvikling og behov. Han fremmet ideen om at landet skulle være tilgjengelig for de som ønsket å bruke det for å skape verdier, mens verdien som oppsto fra fellesskapets utvikling skulle returneres til samfunnet ved dets innbyggere.
Nytt rettferdig og effektivt økonomisk system
Ved å ta hensyn til George sine ideer om grunnrenteskatt og eierskap til land, åpner det opp diskusjon om hvordan samfunnet kan skape et mer rettferdig og effektivt økonomisk system. Imidlertid har full implementering av Georges tanker ikke skjedd i moderne tid, delvis på grunn av politiske utfordringer og motstand fra eksisterende interesser.
Likevel fortsetter Georges ideer å inspirere økonomer, aktivister og politikere i dag. Diskusjonen om grunnrenteskatt og eierskap til land fortsetter å være relevante i jakten på et mer rettferdig og bærekraftig samfunn.
Oversikt over Henry Georges tanker om eierskap til land og grunnrenteskatt
Fiskeoppdrett: Norge har vært en ledende aktør innen oppdrett av fisk som laks og ørret. På grunn av den betydelige verdiskapningen fra denne næringen, spesielt på grunn av landets gunstige geografiske forhold og tilgang til naturressurser som vann, har Stortinget implementert en form for grunnrenteskatt på dette området. Dette har til hensikt å fange opp den økonomiske verdien som oppstår fra det å utnytte fellesskapets naturressurser, spesielt vannressurser, til fiskeoppdrett.
Kraftproduksjon: Norge er også kjent for sin betydelige produksjon av ren og fornybar energi, spesielt vannkraft. Landets rike tilgang på vannressurser har gjort det til en viktig produsent av vannkraft, og her har man også implementert grunnrenteskatt. Dette sikrer at det betales en viss prosentandel av den økonomiske verdien som oppstår fra utnyttelsen av disse ressursene til fellesskapet gjennom skattlegging.
Alle andre ressurser kan behandles på samme måte: skog, tømmer, metaller i grunnen, jordbruksarealer, etc.
Innføre mer grunnrenteskatt, avvikle eksisterende skatter
Disse grunnrenteskattene på fiskeoppdrett og kraftproduksjon i Norge er eksempler på hvordan prinsippene fra Georgismen, spesielt ideen om å fange opp verdien som oppstår fra utnyttelsen av fellesskapets naturressurser, blir brukt i praksis. Dette tjener både som en inntektskilde for staten og som en måte å regulere og rettlede disse sektorene for å bidra til fellesskapets beste.